Det svensk-norske elsertifikatmarkedet: Hva blir konsekvensene?
Master thesis
View/ Open
Date
2012-05-31Metadata
Show full item recordCollections
- Department of Economics [302]
Abstract
I denne oppgaven skal følgende problemstilling besvares: Hvordan vil en introduksjon av elsertifikater i Norge slå ut i engrospris, sluttbrukerpris og ny fornybar kraftproduksjon i et felles marked med Sverige? Flere land i Europa har tatt i bruk elsertifikater som virkemiddel for å fremme ny fornybar kraftproduksjon i nasjonale markeder. Elsertifikater er et markedsbasert virkemiddel som gir produsenter av ny fornybar kraft en ekstrainntekt i tillegg til kraftprisen, som gjør at de får dekket marginalkostnaden ved å produsere en type kraft som er dyrere enn konvensjonell kraft. Det er knyttet usikkerhet til hvordan elsertifikater vil påvirke brukerprisen, konsum og produksjon av ny fornybar kraft når målet er satt som en andel av konsumet. Et felles elsertifikatmarked mellom Norge og Sverige trådte i kraft 1. januar 2012, og er det første markedet som omfatter mer enn ett land. For å besvare problemstillingen er det brukt en numerisk likevektsmodell implementert for det norske og det svenske kraftmarkedet. Vi finner at et kvotenivå i Norge på over 0,35 vil gjøre at produksjonen av ny fornybar kraft vil gå ned, noe som vil være i strid med formålet med elsertifikatene. Kvotenivåene fram til systemets slutt i 2035 er allerede fastsatt av myndighetene, og vil være lavere enn dette. I markedsløsningen med de faktiske kvotenivåene satt for 2020 finner vi at den totale mengden ny fornybar kraft øker, men at total kraftproduksjon går noe ned. I tillegg medfører dette et velferdstap. Utbyggingen finansieres gjennom at konsumenter får økte sluttbrukerpriser og produsenter av ordinær kraft (i hovedsak storskala vannkraft) får redusert lønnsomhet fordi engrosprisen synker. Tap av produsentoverskudd for ordinære kraftprodusenter når kvoten i Norge heves, vil gjøre at nedgangen i overskuddet samlet sett vil overgå det økte produsentoverskuddet til nye fornybare kraftprodusenter. Dette vil være tilfellet uavhengig om konsumentoverskuddet vil gå opp eller ned. For at et velferdstap skal kunne forsvares, må sertifikatsystemet medføre langsiktige gevinster av å øke fornybarandelen som mer enn veier opp for velferdstapet. Slike gevinster kan være økt forsyningssikkerhet, forskning og utvikling av ny teknologi, økt sjanse for å oppfylle kravene fra EUs fornybardirektiv , samt økt konkurranse og mindre sjanse for produsentene til å utøve markedsmakt i kraft- og sertifikatmarkedet. Å gå fra et nasjonalt til et felles sertifikatmarked med Norge vil gjøre at produsentoverskuddet til nye fornybare kraftprodusenter blir redusert i Sverige. Mer gunstige forutsetninger for å bygge ut i Norge gjør at Sverige kan oppfylle kravene om utbygging ved å finansiere deler av utbyggingen i Norge. Utbyggingen av ny fornybar kraft vil være kostnadseffektiv dersom Norge bygger ut mer enn Sverige. Sverige kan importere elsertifikater til en lavere kostnad enn det ville kostet å bygge ut den samme kraftproduksjonen selv, men det vil gi mindre verdiskaping innenlands.