Show simple item record

dc.contributor.authorAndresen, Anne Marteen_US
dc.date.accessioned2012-11-14T08:30:05Z
dc.date.available2012-11-14T08:30:05Z
dc.date.issued2012-05-21eng
dc.date.submitted2012-05-21eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/6175
dc.description.abstractIntroduksjon: Mange kvinner opplever ulike plager forbundet med graviditet, og enkelte har behov for legemidler. Gravide og ammende kan også ha kronisk sykdom, som krever legemiddelbehandling. En studie har vist at en høy andel av norske kvinner bruker legemidler før, under og i månedene etter graviditet. Det er knyttet mye usikkerhet til bruken av legemidler under graviditet og amming, og det kan være vanskelig for gravide og ammende å få informasjon om hvilke legemidler som er trygge å bruke. Forskjellige kilder gir i mange tilfeller også ulik informasjon om risiko ved bruk av legemidler brukt ved graviditet og amming. En norsk studie har vist at gravide og ammende ønsker mer informasjon om legemiddelbruk. Regionale Legemiddelinformasjonssentre (RELIS) har i mange år gitt informasjon til helsepersonell om legemiddelbruk under graviditet og amming, og gjennomførte i 2011 et pilotprosjekt med en nettbasert informasjonstjeneste rettet mot gravide og ammende. Tjenesten er kalt Trygg Mammamedisin (TMM). Hensikt: Hensikten med studien var å evaluere tjenesten TMM, en nettbasert legemiddelinformasjonstjeneste for gravide og ammende. Evalueringen skulle beskrive og systematisere data fra tjenesten, vurdere ressursbruk og nytteverdi og komme med forslag til videreutvikling. Materiale og metode: Studien bestod av tre deler: analyse av data fra TMM-databasen, spørreundersøkelse av RELIS-ansatte involvert i arbeidet med TMM og fokusgruppeintervju utført ved hvert RELIS-senter. Data fra TMM-databasen bestod av alle innsendte spørsmål til tjenesten, utarbeidede svar, indekserte legemidler fra svarene, opplysninger fra intern evaluering utført av RELIS-ansatte og resultater fra brukerevaluering utført av brukere av tjenesten. Data ble hentet ut for perioden 09.06.11 til og med 31.12.11. Av 906 innsendte spørsmål ble 892 saker inkludert i studien. Disse ble videre analysert ved hjelp av kvantitative metoder, som deskriptiv statistikk og hypotesetesting, og kvalitative metoder i form av stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI). Spørreundersøkelse av RELIS-ansatte involvert i arbeidet med TMM ble utført i januar 2012 ved hjelp av et nettbasert spørreskjema. 24 RELIS-ansatte fikk tilsendt undersøkelsen. Analyse ble foretatt ved hjelp av deskriptiv statistikk og analyse av kvalitative data ved hjelp av SDI. Fokusgruppeintervju ble utført ved hvert RELIS-senter i perioden februar til april 2012. Ved hvert senter deltok 2-4 RELIS-ansatte. Analyse ble utført ved systematisk tekstkondensering. Resultater: De aller fleste brukere uttrykte at de var fornøyd med tjenesten og at den formidlet nyttig informasjon. De hyppigst indekserte legemidlene inngikk i ATC-gruppene N (nervesystemet), R (respirasjonsorganer) og A (fordøyelsesorganer og stoffskifte). Uavhentede svar var assosiert med manglende informasjon, lengre svarfrist og kort tid brukt på å utarbeide svaret. Evaluering av pilotprosjektet viser imidlertid at tilbudet kan forbedres på en rekke områder dersom det skal etableres permanent. Det har også vært en utfordrende prosess for RELIS å etablere TMM. Den relativt høye andelen spørsmål som gjaldt reseptpliktige legemidler kan være en indikasjon på at TMM kan bidra til å supplere informasjon fra helsepersonell som leger og farmasøyter. Det er også et signal om at gravide og ammende har behov for mer og bedre informasjon ved forskrivning og utlevering av legemidler. Konklusjon: Publikum synes å være positive til tjenesten, og de aller fleste syntes svar de har mottatt har vært nyttig. Mange stilte spørsmål om legemidler brukt ved smerter, allergi, psykiske lidelser og astma. TMM kan bidra til å redusere bekymring, og slik bidra til å forhindre komplikasjoner ved avbrutt behandling. Den relativt høye andelen spørsmål som gjaldt reseptpliktige legemidler kan være en indikasjon på at TMM kan bidra til å supplere informasjon fra helsepersonell som leger og farmasøyter. Det er også et signal om at gravide og ammende har behov for mer og bedre informasjon ved forskrivning og utlevering av legemidler. En tredjedel av svarene fra tjenesten ble ikke hentet. Lang svarfrist, manglende informasjon i spørsmål og kort tid brukt på svaret var assosiert med uavhentede svar. Dette kan indikere at kortere svarfrist kan gi flere hentede svar. En gjennomgang og strukturering av prosedyrer og kvalitetsdokumenter for TMM vil kunne bidra til å gi en mer effektiv tjeneste. Ved klare og oversiktlige prosedyrer vil det være lettere for de RELIS-ansatte å sette seg raskt inn i arbeidsoppgavene.en_US
dc.format.extent2571637 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectLegemiddelinformasjoneng
dc.subjectLegemiddeleng
dc.subjectGraviditeteng
dc.subjectAmmingeng
dc.titleEvaluering av pilotprosjektet Trygg Mammamedisin -en kvantitativ og kvalitativ studie av en legemiddelinformasjonstjeneste for gravide og ammendeen_US
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.localcodeFARM399/05H
dc.description.localcodeMATF-FARM
dc.subject.nus737101eng
fs.subjectcodeFARM399/05H


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record