Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRobson, Benjamin Aubreyeng
dc.date.accessioned2012-11-19T09:47:25Z
dc.date.available2012-11-19T09:47:25Z
dc.date.issued2012-05-19eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/6191
dc.description.abstractThe evolution of Folgefonna, three large maritime ice masses in Hardanger, Western Norway has been assessed over the last 150 years using a variety of remote sensing datasets (optical and microwave satellite images, aerial photography, digital elevation models (DEMs) and old maps). Changes in glacier area, volume and elevation of the transient snowline (TSL), a commonly used glacier mass balance proxy are determined. All three parameters show a similar trend, although the scarcity of glacier volume data points means that changes cannot be resolved in as much detail as the measurements of glacier area or the TSL elevation. Since the Little Ice Age (LIA) maxima at the end of the nineteenth century Folgefonna has been retreating and losing mass with noticeable glacier advances in the 1960s/70s and the 1990s. Since the turn of the millennium Folgefonna has retreated rapidly interrupted only by a short lived advance between 2005 and 2008. In 2011 Nordfonna, Midtfonna and Sørfonna had respective areas of 24.8 km², 9.1 km² and 156.7 km², reductions of 47%, 68% and 20% compared with their LIA maxima sizes in 1860. The TSL mirrors this trend albeit with less magnitude compared with the other observations, it is therefore assumed that in actual fact it the firn line being measured and not the TSL. Absolute ice volume calculations are only possible for Nordfonna where the subglacial topography is known; Nordfonna measured 1.84 km³ in 2010, a reduction of 43% of its 1937 volume. If planar bedrock surfaces beneath 95% of the ice surfaces are assumed then rudimentary percentage losses can be calculated. Over the same time span Midtfonna lost 1441 million kg (50%) of mass, while Sørfonna lost 8268 million kg (18%) between 1987 and 2010, the portion of Sørfonna visible on the 1937 topographic map lost 5658 million kg (21%) between then and 2010. The changes observed remotely in Folgefonna relate well to the in-situ data as well as the climatic data, it is evident that winter precipitation has traditionally been the principle driver of Folgefonna, however recent increases in summer temperature have been responsible for the acceleration in glacier shrinkage. Folgefonna is found to have advanced and retreated roughly in synchronisation with ice masses in Scandinavia, Europe and further afield suggesting that a global force is partly responsible for driving the glacier.en_US
dc.description.abstractUtviklingen av Folgefonna, som består av tre store maritime platåbreer i Hardanger i Vest-Norge er rekonstruert de siste 150 år ved bruk av flere data fra fjernmåling (optiske og radar satellittbilder, flybilder, digitale høydemodeller (DEMs) og historiske kart) og endringer i breareal, volum og høyde på firngrensen, som vanligvis er brukt til å rekonstruere massebalanse for breer. Alle tre parametrene viser en lik trend, men på grunn av manglende målinger av brevolum betyr det at endringene ikke kan vises i like stor detaljrikdom som målingene av breareal eller høyden på firngrensen. Siden Lille istids maksimum på slutten av 1900-tallet har Folgefonna trukket seg tilbake og mistet mye masse, selv med et betydelig brefremstøt på 60-, 70- og 90-tallet, men etter tusenårsskiftet har Folgefonna raskt trukket seg tilbake bare avbrutt av et kort fremstøt mellom 2005 og 2008. I 2011 hadde Midtfonna og Sørfonna de respektive arealene på 24.8 km², 9.1 km² and 156.7 km² med en reduksjon på 47%, 68% og 20% sammenlignet med deres Lille Istids maksimumsposisjoner i 1860. Absolutt isvolum er det bare mulig å kalkulere for Nordfonna og gav et volum på 1.84 km³ i 2010, en reduksjon på 43% av dens volum i 1937. Med forutsetningen at topografi under 95% av isen er flatt kan en regne ut at Midtfonna ble 1441 million kg (50%) mindre, mens Sørfonna mistet 8268 million kg (18%) mellom 1987 og 2010, og med delen av Sørfonna som er synlig på topografiske kart viser et tapt på 5658 million kg (21%) mellom 1937 og 2010. De endringene som er observert med fjernmåling på Folgefonna korrelerer godt med klimatiske data fra området, det er tydelig at vinternedbør tradisjonelt har vært hovedmekanismen for endringer av breens størrelse, men økning i sommertemperatur er nylig blitt hovedgrunnen til breens tilbakesmeltning på 2000-tallet. Folgefonna har hatt bremfremstøt og tilbaketrekninger i samsvar med andre breer i Skandinavia, Europa og videre omkretser, som tyder på at globale prosesser delvis styrer endringene sett i Folgefonnas fluktuasjoner.en_US
dc.language.isoengeng
dc.publisherThe University of Bergenen_US
dc.subjectRemote sensingeng
dc.subjectGISeng
dc.subjectGlaciologyeng
dc.subjectFolgefonnaeng
dc.subjectMultidecadal analysiseng
dc.titleA Remote Sensing Investigation into the evolution of Folgefonna Glacier over the last 150 yearsen_US
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserveden_US
dc.description.degreeMaster i Geovitenskapen_US
dc.description.localcodeMAMN-GEOV
dc.description.localcodeGEOV399
dc.subject.nus756199eng
fs.subjectcodeGEOV399


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel