Health promotion capacity building. An exploratory study of the Norwegian health promotion workforce

Abstract

Introduction. The international Union for Health Promotion and Education highlights that developing a competent Health Promotion workforce is a key component of capacity building for the future and is critical to delivering on the vision, values and commitments of global Health Promotion" (1). Until now there is a lack of data to what extend health promotion education leads to health promotion practice both locally and globally. This master thesis is a report of an exploratory mixed method study discovering issues and challenges that graduates of the Norwegian programs of health promotion experience in the labour market. Methods. The study was performed in two steps, where the first one was an online questionnaire and the second step contained telephone interviews. Mixing methods allowed us to get an overview of what positions and type of contracts health promotion professionals are employed at, as well as get a deeper understanding of what it means to be a health promoter in various circumstances in Norway. The results of step 1 showed that the employment rate was about as high as after completing other study programs in Norway - 97 %, but in terms of relevance- only 65% could say that they do health promotion/use health promotion education at current workplaces. Public health coordinator, advisor, leader and other similar positions are the ones where health promotion education is utilised the most- four of five respondents working at these positions marked that they use the education continuously or often. However, only half of them (59%) had a permanent job contract. Other positions where health promotion graduates could utilise their education were: teachers, nurses, therapists and etc. But in these positions not everybody had possibilities to utilise their health promotion education. The main influencing factor to what extend health promotion graduates can use their education at work was the stakeholders (employers). The most challenging tasks at the current workplaces of health promoters were mostly related with project management and other administrative tasks. The interviews revealed high demand for the IUHPEs standards for health promotion education and wider spread of the competencies that it provides to the society. There is a need for better communication between institutions providing health promotion education and the job market. Conclusion. This study provides the wide angle picture of how health promotion is utilised in the labour market and identifies some issues that are influential in practice. Yet, this study aimed to give an overview of the current situation, and therefore can not provide a lot of details, but calls for further research on identified issues.

Introduksjon. International Union for Health Promotion and Education fremhever at "å utvikle en kompetent helsefremmende arbeidskraft er en viktig del av kapasitetsbygging for fremtiden, og er kritisk for å kunne levere i tråd med visjonene, verdiene og forpliktelsene til global helsefremmende arbeid" (1). Inntil nå mangler det data på i hvilken grad en helsefremmende utdanning fører til helsefremmende praksis lokalt og globalt. Denne masteroppgaven er en rapport av en eksplorerende mixed- metode studie med mål om å kartlegge problemer og utfordringer nyutdannede fra de norske studieprogrammene i helsefremmende arbeid opplever på arbeidsmarkedet. Metode. Studiet ble utført i to trinn, det første med nettbaserte spørreskjema og det andre med telefonintervjuer. Blandingen av metoder tillot oss å få en oversikt over hvilke stillinger og type kontrakter helsefremmende fagfolk er ansatt ved, samt få en dypere forståelse av hva det innebærer å være en helsefremmer i ulike situasjoner i Norge. Resultatene fra trinn 1 viste at sysselsettingen var omtrent like høy som etter fullført andre studium i Norge - 97 %, men i forhold til relevans kunne bare 65 % si at de gjør helsefremmende / bruker helsefremmende utdanning på nåværende arbeidsplass. Utdanning innen helsefremmende arbeid ble mest benyttet i stillinger som folkehelsekoordinator, rådgiver, leder eller lignende. Fire av fem respondenter med slike stillinger svarte at de brukte utdanningen kontinuerlig eller ofte. Likevel hadde bare halvparten av dem (59 %) en fast arbeidskontrakt. Andre stillinger hvor nyutdannede helsefremmere kunne utnytte sin utdanning var blant lærere, sykepleiere, terapeuter og etc. Men dette gjaldt ikke alle med denne typen stillinger. Arbeidsgiverne hadde ulike perspektiv på hvor vidt en helsefremmende utdanning representerte en ressurs for arbeidsplassen eller ikke. Dette syntes å være den viktigste faktoren i forhold til hvilken grad helsefremmere fikk bruke sin utdannelse på jobben. De mest utfordrende oppgavene på de aktuelle arbeidsplassene var hovedsakelig knyttet til prosjektledelse og andre administrative oppgaver. Intervjuene avdekket stor etterspørsel etter IUHPEs standarder for helsefremmende utdanning og en bredere spredning av kompetansene det gir til samfunnet. Det er behov for bedre kommunikasjon mellom institusjoner som tilbyr helsefremmende utdanning og arbeidsmarkedet. Konklusjon. Denne studien gir et vidt bilde av hvordan helsefremmende arbeid utnyttes i arbeidsmarkedet og identifiserer noen viktige problemer i helsefremmende praksis. Likevel, hensikten med dette studiet var å gi en bred oversikt over dagens situasjon, og kan derfor ikke bidra med mange detaljer. Videre forskning på de identifiserte problemområdene er derfor nødvendig.