Ansvar i alt vi gjør. En casestudie av ansvarsbegrepet i Samhandlingsreformen

Abstract

Fra 1. januar 2012 skal Samhandlingsreformen gradvis innføres i hele den norske helse- og omsorgssektoren. Reformen skal sørge for bedre samhandling mellom deltjenestene og forvaltningsnivåene i helsetjenestetilbudet, samt heve innsatsen i folkehelsearbeid for å sikre en bærekraftig sektor. Denne oppgaven ønsker å studere hvordan dokumenter relatert til Samhandlingsreformen har forholdt seg til ansvar som begrep og problem. Ansvar kan komme i et mangfold av uttrykk og forståelser og dette kan være problematisk i det øyeblikket man skal holde noen ansvarlig. Godt avklarte ansvarsforhold vil redusere misforståelser, forebygge kritikkverdig atferd og medbringe læringseffekt der kritikkverdig atferd har forekommet. Datamaterialet mitt bygger på offentlige dokumenter som er direkte eller indirekte tilknyttet Samhandlingsreformen, og jeg har supplert datamaterialet med et intervju av tidligere statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet for å dekke eventuelle gråsoner eller følge opp observasjoner fra de offentlige dokumentene. Mine observasjoner viser at dokumentene uttrykker ansvar i varierende former, selv om hensikten er den samme, nemlig forebygging av ansvarspulverisering. Det er utfordrende å forklare disse variasjonene, men vi kan se noen tydelige sammenhenger som muligens forklarer de ulike uttrykkene for ansvar. Dette knytter seg til dokumentenes forfattere, tid for fremleggelse og type dokument. Særlig stort skille finner jeg mellom NOU-er som er utredet fra et eksternt utvalg og de dokumentene som er forfattet internt i Helse- og omsorgsdepartementet, der eksterne utvalg ønsker en kulturell tilnærming til ansvar på tjenestenivå for å motvirke ansvarspulverisering mens departementet selv fremhever og vektlegger betydningen av politisk ansvar. Det fremgår også spenningsområder tilknyttet kommunerollen, og hvorvidt den er et lokalpolitisk organ eller iverksetter for staten.