Show simple item record

dc.contributor.authorVårum, Trude Lisbet
dc.date.accessioned2013-03-15T12:18:32Z
dc.date.available2013-03-15T12:18:32Z
dc.date.issued2012-11-26eng
dc.date.submitted2012-11-26eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/6422
dc.description.abstractVictims of sexual assault often blame themselves for their victimization. Self-blame attributions are understood as an attempt to regain the perception of control and meaning in life after experiencing a traumatic event. Traditionally, self-blame has been considered an attribution that would affect victims recovery negatively. However, Janoff-Bulman (1979) argues that self-blame attributions in some cases may be an adaptive response, by combating feelings of helplessness and contributing to a sense of control. The purpose of this paper is to examine the possible connection between self- blame and perceived control, as well as the relationship between self-blame and recovery, in victims of sexual assault. The empirical literature do not indicate that self- blame is associated with adaptive recovery in victims of sexual assault, and the relationship between self-blame and perceived control depends on various modifiers. The adaptive function of perceived control in relation to adjustment to negative life events, also depends on several moderating factors. The conclusion is that self-blame may reflect an adaptive motivation to achieve control, but self-blame is generally not an adaptive response in victims of sexual assault.en_US
dc.description.abstractVoldtektsofre bebreider ofte seg selv for at de har blitt voldtatt. Slike selvbebreidelsesattribusjoner sees som individets forsøk på å gjenopprette opplevelsen av kontroll og mening i sitt liv etter å ha opplevd en traumatisk hendelse. Selvbebreidelse har tradisjonelt sett blitt vurdert som en attribusjon som vil påvirke voldtektsofres tilpasning i en negativ retning. Janoff-Bulman (1979) hevder imidlertid at selvbebreidelse i enkelte tilfeller kan være en adaptiv attribusjon, ved å bekjempe følelser av hjelpeløshet, og bidra til en opplevelse av kontroll. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke sammenhengen mellom selvbebreidelse og opplevd kontroll hos voldtektsofre, og om voldtektsofre som klandrer seg selv har en mer adaptiv tilpasning enn andre voldtektsofre. Empirien tyder på at selvbebreidelse ikke er assosiert med adaptiv tilpasning hos voldtektsofre, og at sammenhengen mellom selvbebreidelse og opplevd kontroll avhenger av ulike modererende faktorer. Den adaptive funksjonen av opplevd kontroll avhenger også av modererende faktorer. Konklusjonen er at selvbebreidelse kan reflektere en adaptiv motivasjon for å oppnå kontroll, men at selvbebreidelse generelt sett ikke er en adaptiv respons for ofre for voldtekt.en_US
dc.format.extent1360160 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectVoldtekteng
dc.subjectSelvbebreidelseeng
dc.subjectSkyldeng
dc.subjectTraumeeng
dc.titleSelvbebreidelse hos voldtektsofreeng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.localcodePSYK300
dc.description.localcodePRPSYK
dc.subject.nus736102eng
fs.subjectcodePSYK300


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record