Kriminalromanen: En undersøkelse av dens popularitet og kvalitet

Abstract

De siste årene har kriminalromanen oppnådd enorm popularitet hos det norske publikum. Samtidig blir den til tider svært hardt angrepet av akademikere og intellektuelle i dagspressen. Denne oppgaven utforsker forskjellene i denne mottakelsen. To forskjellige teoretiske tilnærminger ser ut til å bli brukt i lesningen og forståelsen av kriminalromanen. Den ene forstår kriminalromanen som en type formellitteratur, som har som mål å følge sin formel på best mulig måte, mens den andre forstår kriminalromanen ut fra en allmenn litteraturteori. Genreforståelse er svært sentralt i forståelsen og mottakelsen av kriminalromanen. Er kriminalromanen en egen genre, og bør den dermed ha en egen teori? Hovedproblemstillingen for denne oppgaven er: Hvordan skal man lese og analysere kriminalromanen? I denne oppgaven benyttes både en tilpasset og en allmenn litteraturteori på tre kriminalromaner for å utforske disses kvalitet, så vel som mulighetene for litterær kvalitet for genren som helhet. De tre kriminalromanene er Snømannen (2007) av Jo Nesbø, Den orolige mannen (2009) av Henning Mankell og Tyskungen (2007) av Camilla Läckberg.

In recent years the crime novel has gotten special appreciation from the Norwegian public, whilst at the same time been under harsh criticism from the academic society. This thesis explores the duality in the way it has been received. Two different theoretic approaches are being applied to the crime novel. One is genre specific and understands the crime novel to be a literary formula where its objective is to fit the template of the formula in the best way possible. The other is a general literary theory that is normally applied to the traditional novel. The main topic question in this thesis is how one best can read and understand the crime novel. This is largely dependent on whether one interprets the crime novel as a separate genre or as a traditional novel. In this thesis, both the genre specific and the more general literary theory have been applied to three crime novels: The Snowman (2007) by Jo Nesbø, The Troubled Man (2009) by Henning Mankell and The Hidden Child (2007) by Camilla Läckberg. These novels are all on the best sellers list for 2009 in Norway. Through the analyses and the thesis as a whole, their specific quality as well as the possibilities of quality for the whole genre is examined.