Stemmer fra Fortiden - En komparativ analyse av neverbrev fra Novgorod og runepinner fra Bergen

Abstract

Jeg ønsker i denne masteroppgaven å sammenligne neverbrev med runepinner. Neverbrev og runepinner er sammenlignbare på grunnlag av sin funksjon i samfunnet, og de er skrevet i samme periode, middelalderen, på samme type materiale. Begge fungerer som kommunikasjon mellom mennesker hvor partene normalt ikke møtes fysisk, altså er det en form for brev. Det finnes også neverbrev og runepinner som ikke fungerer som brev, men for eksempel huskelister som noen har skrevet til seg selv, merkelapper som viser hvem som eier gjenstanden de tilhører, og andre typer innskrifter som ikke er ment til å sendes til noen. Funksjonen neverbrev og runepinner tjente i middelaldersamfunnet er altså sammenlignbar. Jeg ønsker med denne analysen å belyse likheter og forskjeller mellom disse skriftlige kildene. Jeg viser i analysedelen at det finnes likhetstrekk ved de ulike kategoriene neverbrev og runepinner kan settes inn i, men finnes det likheter og forskjeller innad i disse kategoriene? Jeg fokuserer på hovedkategorien brev, som kan deles inn i underkategorier etter innholdet i brevene, for eksempel personlige brev og handelsbrev. Er det mulig å finne ut, ved å se på innholdet, hvilket forhold menneskene som sender og mottar brevene har, og om de tiltaler hverandre på sammenlignbare måter i de respektive byene? For å finne svar på mine spørsmål har jeg analysert brev som omhandler forretninger og handel, og generelt pengerelaterte temaer som skyld, lån og gjeld. Jeg har også analysert brev som har familierelatert, personlig tematikk. Hovedfokuset i min analyse av neverbrevene har vært åpningsfrasene eller hilsenene i brevene, sett i sammenheng med brevenes kontekst. Jeg ville finne ut om det finnes ulike måter å skrive på eller forskjellige stiler i de forskjellige brevene i ulike kategorier. For å finne svar på det måtte jeg altså i tillegg til hilsenen se på konteksten til brevene, hvem som var mottaker og avsender, og hvilket forhold de hadde. Det er ikke mulig å finne ut alt dette i alle brev, men i noen brev kan man finne ut dette både ut ifra brevets funnkontekst og ut ifra innholdet i brevet. Jeg holder hovedfokus på neverbrevene som er mitt hovedmateriale, men runepinnene trekkes inn i et komparativt perspektiv. Målet med analysen er å finne ut av hvordan russiske folk i middelalderen tiltalte hverandre i neverbrev, og se hvilke forskjeller og likheter som finnes mellom dem innen de ulike kategoriene jeg har satt opp.

This master's thesis explores similarities and dissimilarities between birch bark letters from Novgorod and rune-sticks from Bergen. These historical written sources are found on sites of archaeological excavations, and are dated to the medieval times. The first birch bark letter was dug up from Novgorodian soil the 26th of july 1951, and since then archaeologists have found over 1000 birch bark letters in Novgorod. The rune-sticks from Bergen exceed 600 findings, and derive from archeological excavations at Bryggen held after the great fire in 1955. Birch bark letters and rune-sticks have played a similar role in their respective cultures and this invites comparative study. There have been carried out several studies on birch bark letters in Russia. The birch bark letters have provided information about the history of Russia as well as language and dialect in Novgorod. In Norway, similar studies have been done on rune-sticks. This thesis has also been inspired by a couple of previous studies where findings of birch bark letters have been compared to findings of rune- sticks. The analysis in this thesis starts by categorising the birch bark letters and rune-sticks according to their different functions. There are five main categories: labels, magical and religious writing, drawings, inscriptions of the alphabet and letters. My main focus is on the letters, as these often provide more information than the other categories. A main aim of this thesis is to find out whether the authors of the texts used similar terms to adress their recipients. The results of the analysis show that there are several differences and a few similarities between the birch bark letters and the rune-sticks in this respect. There are many long birch bark letters, but only two long letters on rune-sticks.The two long letters on rune-sticks are business letters. In the birch bark letters the author usually writes a greeting and the name of himself (and in a few cases herself) and the name of the recipient. This is not that common in the letters on rune-sticks where only one of the long business letters start with a sentence of greeting. Moreover, I investigate whether rune-sticks are a product of a more spontaneous culture of writing than the birch bark letters. For some of the subcategories the rune-sticks seem to have a more spontaneous nature than the birch bark letters.