Consequences of Pragmatism on Literary Studies - On its theory, methodology, and conception of literature

Abstract

This master's thesis conducts an investigation into what adopting a pragmatist position within literary studies would entail. It examines the consequences of pragmatism on the conception of literature, on literary theory, and it relates this to the methodical considerations of literary studies. The influential pragmatist Richard Rorty is used as its pragmatist exemplar, and his brand of pragmatism, including his views on literature, is used to illustrate matters pertaining to literary studies. It is also used as a basis for extrapolation: combined with a thorough introduction to classical pragmatism this allows the deduction of some general conclusions about what adopting a pragmatist point of view would imply in this context. This thesis finds that literature" is seen as thoroughly contextual and conceived as a conceptual tool. It explains how pragmatism implies a shift in focus from ontological to practical questions and experience, and how this implies a shift from asking what literature is to what it does. The answer to what it does is found to be that it provides us with the means to define our identities both as individuals and as a society, and that it drives our moral progress. The inherent anti-essentialism and anti- foundationalism of pragmatism is seen to not only break completely with traditional perceptions of literary art, but also with common perceptions of what the objective of theorising is, and Rorty's rejection of a general theory of interpretation is used to illuminate this matter. The goal of theory is explained in pragmatist terms as support for intelligent practice, which places theory as a subsequent activity to interpretation and moves the main emphasis to reading; to critical activity as a play of vocabularies. This is seen as a creative activity which will differ depending on purpose, context and individual critic, and as such it is not seen as useful to describe a general method or methodology for the activities of literary studies. The underlying reason for pragmatism, and potentially the ultimate consequence of adopting the key insights of pragmatism, is seen as a change in attitude - an attitude which closely resembles that with which we normally approach literature.

Denne masteroppgåva spør kva for konsekvensar det vil ha for vår oppfatning av viktige spørsmål innan litteraturvitskapen dersom dei sjåast frå eit pragmatistisk perspektiv. Den undersøkjer kva dette vil sei for vårt syn på litteraturteori, på metodeomgrepet og for vårt syn på sjølve omgrepet litteratur. Richard Rorty, ein pragmatist som har hatt særleg stor påverknadskraft innanfor feltet, vert brukt som vårt døme på pragmatistiske synspunkt, òg når det gjeld litteraturvitskapelege vurderingar. Hans synspunkt vert, kombinert med ei innføring i klassisk pragmatistisk filosofi, nytta som grunnlag for å dra nokre generelle konklusjonar i høve til kva det vil innebere å innta ein pragmatistisk posisjon i denne konteksten. Oppgåva finn at omgrepet litteratur" vert gjennomgripande kontekstuelt definert, og sett som eit konseptuelt verktøy. Den forklarar kvifor ein pragmatistisk ståstad impliserer ei endring i fokus frå ontologiske spørsmål til praktiske spørsmål og erfaring, og korleis dette medfører at ein i staden for å spørje kva litteratur er vil spørje kva litteratur kan gjere. Svaret på kva litteraturen kan gjere finn ein å vere at den kan gje oss ressursar til å definer bade vår eigen identitet og vårt samfunn sin identitet, og denne prosessen vert samstundes sett som drivkrafta bak vår moralske utvikling og framgang. Oppgåva ser korleis pragmatismen sin innebygde anti- essensialisme og motstand mot filosofiske forsøk på å definere aksiomatiske, grunnleggande prinsipp som kunnskap og sanning kan byggast på ikkje berre fører til eit fullstendig brot med tradisjonelle oppfatningar av litterær kunst, men òg med vanlege oppfatningar av teori og teoretiske målsetjingar. Rorty si avvising av muligheita for ein generell tolkingsteori vert nytta for å illustrere dette. Teori vert forklart frå ein pragmatistisk ståstad som støtte for intelligent praksis. Dette plasserer teoretiske vurderingar som noko som skjer etter praksis, det vil i denne konteksten sei etter lesing og tolking, og det vert vist korleis dette gjer at fokus vert flytta frå teoretisk strukturdanning til litteraturkritikk og eit spel med vokabular. Eit slikt spel vert sett som ein kreativ prosess, og det vert ikkje sett som nyttig å forsøke å formulere generelle metodar eller metodeverk for dette. Den underliggande årsaka til pragmatismen som ståstad, eller potensielt den endelege konsekvensen av å innta ein slik posisjon, vert forklart som ei endring i haldning - ei haldning som verkar å likne den vi har til litteraturen si verd.