Edinburgh Jockney? A socio-phonological study of accent variation and change in Edinburgh English

Abstract

Since the 1980s, several studies (particularly Stuart-Smith et al. 2007) have shown an increase in the use of non-local, English- English variants in various Scottish English accents. London English features like TH Fronting, which was first reported in the Glasgow area, have been registered in multiple urban Scottish varieties, and adolescents seem to be the main leaders in the use of Jockney' speech. This master's thesis on accent variation and change in Edinburgh English aims to explore if teenagers in the Scottish capital use traditional variants, e.g. [ʍ] in WH words like 'which', or if there is a movement towards non-local variants, e.g. [w]. The phonological variables in the present study are TH Fronting, T Glottaling, the Wine-whine merger, R Dropping and FACE and GOAT diphthongization. Speech data have been collected at two educational institutions - a local high school and the University of Edinburgh, and twelve middle-class adolescents make up the informants, in addition to a middle-aged speaker who, along with previous descriptions, represents traditional Edinburgh English. The findings show considerable numbers of non-local variants, e.g. [f] for (θ) and [w] for (ʍ), in four of the variables. However, the speakers are also loyal to Scottish English identity markers like presence of non-prevocalic /r/, and the subjects appear to be firmly rhotic. There seems to be a general tendency towards anglicization in Edinburgh teenage speech overall, and it is argued that contact-based geographical diffusion from London is an important factor for change.

Denne masteroppgaven utforsker språklig variasjon og endring i Edinburgh-engelsk, og undersøker hvordan seks fonologiske variabler utfolder seg blant ungdommer i den skotske hovedstaden. Flere vitenskaplige artikler har i senere tid vist at urbane dialekter i Skottland tar i bruk utradisjonelle varianter som er karakteristiske for typisk London-engelsk, og at underliggende mekanismer som geografisk diffusjon fra England og regional utjevning blant skotske dialekter er mulige årsaker for utviklingen. Målet med denne oppgaven er således å se om det er en pågående anglisering av karakteristiske skotske variabler - for eksempel (&#653;), som i følge tidligere fonologiske beskrivelser tradisjonelt blir uttalt [&#653;] (eller /hw/) i ord som 'when', 'where' og 'which'. Tidligere studier fra urbane områder som Aberdeen og Glasgow viser at flere skotske dialekter er under forandring som følge av anglisering, og det er blant annet blitt påvist at <wh>-ord blir uttalt [w]. Stuart-Smith, som er en anerkjent skotsk forsker, har sett på denne utviklingen i Glasgow, og har kalt det nye språkfenomenet Jockney, bestående av Jock (en skotte) og -ney (jamfør Cockney-engelsk). I studien benyttes flere av de samme variablene som blant annet finnes i Stuart-Smith et al. (2007), for å se om det er en pågående endring i Edinburgh-engelsk spesielt, og i skotsk-engelsk generelt i lys av tidligere forsking. De seks fonologiske variablene i denne oppgaven er 'TH Fronting', f.eks. /f&#618;&#331;k/ for 'think', 'T Glottaling', f.eks. /s&#618;&#660;i/ for 'city', 'The Wine- whine merger', f.eks. /we&#618;l/ for 'whale', 'R Dropping', f.eks. /m&#652;ð&#601;/ for 'mother', i tillegg til diftongisering i vokalene i 'FACE' og 'GOAT'. Data har blitt innhentet fra to utdanningsinstitusjoner - én lokal ungdomsskole samt universitetet i Edinburgh, og tolv ungdommer utgjør hovedinformantene i studien av anglo- innflytelse. Problemstillingene i denne oppgaven tar for seg konseptene språklig variasjon og endring. Ett av spørsmålene omhandler kjønnsforskjeller, og ser på om ikke-lokale varianter som finnes i Sør-England appellerer mer til jenter enn til gutter. Generelt er spørsmålene knyttet til om informantene foretrekker lokale varianter, eller om utradisjonelle lyder er på vei inn i språket. De siste problemstillingene ser på generell språklig forandring og anglisering. Resultater fra denne studien bekrefter de fleste av hypotesene, og i alt fire av seks fonologiske variabler viser at angliserte varianter er merkbart tilstedeværende i Edinburgh. I samsvar med tidligere forskning, blir det således argumentert at det er tydelig kontakt mellom brukere av skotske og sør-engelske dialekter, men at årsakene bak endringene er uklare. At det eksisterer kontakt ser allikevel ut som hovedgrunnen til forandringene som skjer, og underliggende mekanismer som diffusjon og utjevning er viktige faktorer i denne utviklingen.