Observasjon av undersøkelse og behandling av barn med asymmetri nakke. En kvalitativ studie

Abstract

Background: The use of manipulation to the upper cervical as therapy for infants with functional asymmetry in the neck has increased in recent years, while the treatment of children with muscular torticollis has long been known and used by, among other pediatric physiotherapists. The perception that the asymmetry in the neck of infants is caused by dysfunction in the upper cervical is relatively new, but growing. Meanwhile, experts disagree about the use of the diagnosis asymmetry induced by the cervical joints. The knowledge about how these children are actually examined and treated by manual therapists and physiotherapists in clinical practice is limited. Aim and objectives: The purpose of this study was to observe how a manual therapist and a pediatric physiotherapist examines and treats children with asymmetry in the neck, and also to analyze the similarities and differences between the health professionals’ handling of the children. Method: Non-participant observation with a video camera and complementary interviews were used as a method. Two observations of a manual therapist and one observation of a pediatric physiotherapist were conducted. The focus was to study the approach of the therapists when they examined and treated the children with asymmetry in the neck, and the interaction between them in treatment situations. A phenomenological-hermeneutic approach was used to analyze the data. Results: The studies of the two professionals were almost equal in performance even though the therapists had different approaches. They both justify their choice of treatment based on clinical history, inspection and investigation. In the clinical history, they focus on the same topics, and the diagnostic tests are generally quite similar for both therapists. Treatment was individually adapted each child, which was demonstrated through the therapist's actions and information. Conclusion: The way the two therapists examined the children were remarkably similar. Both therapists focused on movements that seem important for the quality of the child's functioning. Together with the clinical history and the inspection if the asymmetry was induced by the cervical joint, this formed the basis for the therapist's conclusion. The number of observations is too limited to say anything about whether these two therapists are representative for their groups, and further studies with multiple informants would be desirable to elaborate on what to do in clinical practice.

Bakgrunn: Bruken av manipulasjon i øvre nakkeledd som behandlingsmetode for spedbarn med såkalt asymmetri i nakke har økt de siste årene, mens behandling av barn med muskulær torticollis lenge har vært kjent og brukt av blant annet barnefysioterapeuter. Oppfattelsen av at asymmetri i nakken hos spedbarn er forårsaket av dysfunksjon i øvre nakkeledd er relativt ny, men økende. Samtidig er fagpersoner uenige om bruken av diagnosen nakkeleddsindusert asymmetri. Det er lite kjent hvordan disse barna faktisk undersøkes og behandles av manuellterapeuter og fysioterapeuter i klinisk praksis. Hensikt og problemstilling: Hensikten med studien var å observere hvordan en manuellterapeut og en barnefysioterapeut undersøker og behandler barn med asymmetri i nakke, og dessuten å analysere likheter og særtrekk mellom fagpersonenes håndtering av barna. Metode: Ikke deltakende observasjon med videokamera og utfyllende intervju i etterkant ble brukt som metode. Det ble gjennomført to observasjoner hos manuellterapeuten og en observasjon hos barnefysioterapeuten. Fokuset var å studere terapeutenes fremgangsmåte i møte med barn med asymmetri og samhandlingen i behandlingssituasjonene. En fenomenologiskhermeneutisk tilnærming ble benyttet for å analysere data. Resultat: Undersøkelsene hos de to fagpersonene var tilnærmet like i gjennomførelse til tross for at terapeutene har ulik spesialisering. De begrunner begge sine valg av behandling basert på anamnese, inspeksjon og undersøkelse. I anamnesen fokuserer de på de samme temaområdene, og testene i undersøkelsen er stort sett helt like hos de to terapeutene. Behandlingen ble individuelt tilpasset det enkelte barnet og det kom til utrykk gjennom terapeutens handlinger og informasjon til foreldrene. Konklusjon: Måten de to terapeutene undersøkte barna på var bemerkelsesverdig lik hverandre. Begge terapeutene hadde fokus på bevegelser som synes viktig for kvaliteten på barnets funksjon. Sammen med anamnesen og inspeksjonen om asymmetrien var nakkeleddsindusert eller ikke, dannet dette grunnlaget for terapeutenes konklusjon. Utvalget er for lite til å si noe om disse to terapeutene er representative for sine faggrupper, og videre studier med flere informanter vil være ønskelig for å utdype hva man gjør i klinisk praksis.