Staten i skolegården. En studie av forholdet mellom statlig styring og lærernes autonomi

Abstract

Denne masteroppgava har hatt som hensikt å studere forholdet mellom statlig styring og lærernes autonomi. Studien tar utgangspunkt i både kvalitative dokumentanalyse og kvalitative dybdeintervjuer for innsamling av datamateriale. Problemstillingen stiller spørsmål om hvordan staten styrer grunnskolen i dag, samt hvordan lærernes profesjon og autonomi påvirkes av styring. Slik er interessen å se på hvordan statlige myndigheter faktisk styrer grunnskolen og lærerne i dag, samt hvilke nøkkelfaktorer som spiller inn og har en direkte effekt på forholdet mellom statlig styring og kontroll, samt lærernes autonomi. Det tas utgangspunkt i tiden etter innføringen av den siste grunnskolereformen om Kunnskapsløftet. Først og fremst studeres stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet og dennes tilhørende dokumenter for å hvilke styringsdokumenter som foreligger, samt hva de ulike dokumentenes innhold innebærer for lærerne. Deretter fokuseres det på hvorvidt den statlige styringen og reformendringene i skolesektoren de siste årene har hatt innvirkning på lærernes profesjonsstatus i form av økt eller redusert profesjonell autonomi. Her benyttes intervjuer med lærere og rektorer fra tre ulike grunnskoler. Hensikten er å få innblikk i hvordan henholdsvis lærerne og rektorene oppfatter sin egen situasjon, spesielt med et fokus på hvordan lærernes profesjonelle autonomi har blitt påvirket i årene etter innføringen av Kunnskapsløftet. Derfor ser oppgaven på hvordan læreren som aktør må forholde seg til statlig styring i et flernivåperspektiv. Profesjonsteori og teorier om bakkebyråkrati illustrerer læreren som profesjonell aktør i skolesystemet.