Besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a

Abstract

Etter strprl. § 222 a kan politiet beslutte at det skal nedlegges forbud mot å oppsøke m.v. andre personer pga. fare for fremtidige krenkelser. Besøksforbud er et prevetivt hastetiltak.

Etter straffeprosessloven (heretter stprl.) § 222 a kan påtalemyndigheten nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil a) begå en straffbar handling overfor en annen person, b) forfølge en annen person, eller c) på annet vis krenke en annens fred. Forbudet innebærer en begrensning i en persons rett til å oppsøke en annen person eller til å oppholde seg på et sted som vedkommende ellers ville hatt rett til å være. Overtredelse av ilagt forbud er straffbart etter straffeloven (heretter strl.) § 342 første ledd bokstav c. Vedtak etter strprl. § 222 a er et sekundærforebyggende tiltak i bekjempelsen av vold. Formålet er å forhindre gjentakelse etter at volden har blitt utøvd - altså å minimere risikoen for nye overgrep. Andre aktuelle vernetiltak er varetektsfengsling eller at ofrene utstyres med voldsalarm. Signal sendes da til politiets operasjonssentral hvis overgriperen utsetter offeret for fare. Tiltakene kan bidra til å synliggjøre et skjult problem. Bestemmelsen om besøksforbud - strprl. § 222 a - er plassert i lovens fjerde del om tvangsmidler. Plasseringen er først og fremst motivert av praktiske grunner. Et forbud har ikke, som andre straffeprosessuelle tvangsmidler, noen nødvendig tilknytning til en sak under etterforskning eller forfølgning av straffbare forhold. Vedtaket er reelt sett verken straff eller et tvangsmiddel, men oppleves nok slik for den det rettes mot på grunn av vedtakets klart inngripende karakter. Besøksforbud er dermed å anse som et tvangsmiddel av polisiær art. Plasseringen av bestemmelsen har vært - og er - omdiskutert. Vedtaksformen reguleres ikke av forvaltningsloven, jfr. fvl. § 4 første ledd bokstav b. Besøksforbud er et effektivt virkemiddel på en rekke ulike saksområder. Særlig praktisk er saker som gjelder trakassering, trusler og vold mot nærstående, men vedtak etter strprl. § 222 a kan også treffes i andre typer saker der lovens vilkår for øvrig er oppfylt. Sedelighetssaker, saker som gjelder forfølgning, såkalt "stalking", av andre personer, ran og utpresning, frihetsberøvelse, narkotika, skadeverk etc. kan være aktuelle.