| dc.description.abstract | Sammendrag Denne sosiologiske studien omhandler irregulære migranters hverdagsliv, og tar for seg hvordan et utvalg av denne gruppen skaper struktur og sosiale relasjoner i hverdagen når de befinner seg i en vanskelig situasjon uten oppholdstillatelse. Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer har jeg analysert hvordan et utvalg bestående av ti mannlige irregulære migranter med høyere utdanning skaper sine liv i en irregulær kontekst. Ut ifra det empiriske datamaterialet har jeg analysert hvordan informantene klarer å skape rutiner og sosiale relasjoner i hverdagen til tross for de begrensninger de møter i en irregulær situasjon. I denne sammenheng er det forskjeller i informantenes forutsetninger for handling ut ifra om de har midlertidig arbeidstillatelse eller ikke, hvordan de bor, og om de har stabile sosiale relasjoner å forholde seg til. Viktige teoretiske verktøy for analysen har vært Giddens' (1984) handlingsteori om rutinebasert handling og Allardts levekårsteori (1975) som er basert på behov. Mens Giddens' (1984) handlingsteori er viktig for å forstå den irregulære konteksten informantene befinner seg i, representerer Allardts (1975) teori hvordan informantene fyller sine liv for å dekke behov som er avgjørende for hvorvidt den enkelte opplever handlingsflyt. Analysen viser hvordan informantene, på ulike områder i dagliglivet, klarer å dekke ulike behov som tilgang på materielle ressurser (å ha), tilhørighet i sosiale fellesskap (å elske) og muligheter for selvrealisering og selvaktualisering (å være). Der man skulle anta at irregulære migranter stod uten muligheter for å skape et innholdsrikt hverdagsliv, har alle aktører ifølge Giddens' (1984:64) en handlingskraft som gjør at hver enkelt informant, selv i vanskelige situasjoner, kan etablere nye rutiner og sosiale relasjoner tilpasset den konteksten de befinner seg i. På bakgrunn av samspillet mellom teori og empiri viser analysen hvordan informantene skaper sine hverdagsliv. | en_US |
