| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven gjør jeg rede for kvinners yrkesdeltakelse blant norske og innvandrerkvinner med hovedfokus på hvordan barn påvirker dette. Datamaterialet som ligger til grunn for denne oppgaven er hentet fra databasen FD- Trygd og inneholder 20 % tilfeldig utvalg på kvinner i Norge. Utvalget består av 25-40-åringer i perioden 1993-2008. Programmet som brukes er STATA for å gjennomføre den økonometriske analysen. Hovedsakelig ser jeg på følgende faktorer som antall barn, små barn og sivilstatus. I tillegg er det inkludert i analysen landbakgrunn, utdanning, alder og botid i Norge (for innvandrerkvinner). Hovedmodellen som brukes i analysen er en fast effekt modell for paneldata. Resultatene viser at både små barn og antall barn påvirker negativt på sannsynligheten for at kvinner er i jobb, men effekten blir svakere med barnas alder. Resultatene er ganske like for norske og innvandrerkvinner, men noe sterkere for innvandrere. Ikke-vestlige innvandrere har sterkere negativ effekt av barn på yrkesdeltakelse, samtidig som vestlige innvandrere har like mønstre med norske kvinner i yrkesdeltakelse. Negativ effekt av barn på yrkesdeltakelse blant innvandrere fra EU, Asia, Afrika og Amerika er tilnærmet lik. Innvandrerkvinner fra Skandinavia har minst negativ effekt av små barn og antall barn. I tillegg har alle andre faktorene som utdanning, sivilstatus og botid i Norge lite virkning på deres yrkesdeltakelse. Et overraskende funn er at kvinner fra Europa utenfor EU skiller seg ut fra de andre innvandrerkvinner og har mest negativ effekt av barn på yrkesdeltakelse. I motsetning til alle andre velger høyt utdannede kvinner fra Europa utenfor EU og Asia å investere tid i barna sine fremfor å gå i lønnet arbeid. Reduksjon i yrkesdeltakelse etter å ha fått barn blir mindre med lengre botid i Norge for alle innvandrere unntatt afrikanere. Det tyder på assimilering. | en_US |
