| dc.description.abstract | Høgtuvbreen 23 km2 stor platåbreen som ligger i Rana kommune, Nord-Norge. Isbreer kan være sensitive indikatorer på endringer i temperatur, nedbør og vind, og rekonstruksjon av fortidens glasiale aktivitet kan derfor gi oversikt over endringer i fortidens klima. Målet med denne oppgaven var å rekonstruere glasiale svingninger under Holosen for den sørlige delen av Høgtuvbreen. Denne delen av Nord-Norge har et maritimt klima, og breene som ligger her er følsomme for endringer i vinternedbør og sommertemperaturer. Ved å sammenligne rekonstruksjonene fra Høgtuvbreen med andre klimarekonstruksjoner fra samme region, var det mulig å vurdere hvordan Høgtuvbreen har respondert i forhold til endringer i regionale og globale klimaforhold. Basert på kvartærgeologisk kartlegging av løsmasser, lichenometri og analyser av sedimentkjerner, ble likevektslinjer (ELA) beregnet for ulike stadier i Sen-Holosen. Flere randmorener ble registrert i Trolldalen samt i sidedalen Tverrådalen. To sedimentkjerner ble hentet opp fra Litlvatnet (44 moh.) i april 2012. Kjernene gjennomgikk laboratorieanalyser inkludert glødetap (LOI), elementanalyse (XRF), massetetthet (DBD) og magnetisk susceptibilitet (MS). Ved hjelp av radiokarbondateringer fra sedimentkjernene ble det rekonstruert en aldersmodell som spenner over de siste 350 år BP. Denne rekonstruksjonen viste at det har vært en kontinuerlig avsetning av glasiale sediment i Litlvatnet. Smeltevann fra Svartisen har rent gjennom Litlvatnet og deponert glasiale sedimenter fram til første halvdel av AD 1900. Ved å sammenligne resultatene med andre brerekonstruksjoner, er de eldste randavsetningene i Trolldalen mest sannsynlig avsatt tidlig i Holosen rundt 8500 kal. yr. BP. Ved Lille Istids maksimum (ca. AD 1750) falt likevektslinjen 349 meter under dagens likevektslinje. Fra dette stadiet til i dag har likevektslinjen kontinuerlig steget, men var fortsatt ved 231 meter under dagens likevektslinje rundt år AD 1870. Det har blitt beregnet vinternedbør for 100, 200 og 350 kal. yr BP ved hjelp av Liestøl-ligningen og de rekonstruerte likevektslinjene, og rekonstruksjonen viser at vinternedbøren på slutten Lille Istid var mye høyere enn i dag. Resultatene viste at Høgtuvbreens fluktuasjoner i hovedsak er styrt av variasjoner i vinternedbøren. | en_US |
