Dance as therapy: An investigation of available evidence in the field of Dance/Movement Therapy, and plausible mechanisms behind potential effects

Abstract

Several different treatment interventions use physical movement in order to enhance mental health. Among these is Dance/Movement Therapy. In this form of treatment, dance is used as a tool to integrate physical, cognitive, and emotional experiences. In this paper, questions are raised about whether Dance/Movement Therapy has any effect, and if so, for whom it has what effect, and what the underlying mechanisms may be. Loosely defined concepts and associations to non- scientific methods make the field rather bewildering. Nevertheless, this paper attempts to evaluate research in order to answer the questions mentioned above. Due to methodological flaws in many of the studies, no absolute conclusions can be drawn. Still, results from the reviewed research suggest that Dance/Movement Therapy might contribute to reduce anxiety and depression, enhance some aspects of physical function in certain patient groups, and possibly increase cognitive functioning among the elderly. Evidence of other effects, for instance on psychotic disorders and mental disorders among children, is not found. Various theoretical assumptions regarding underlying mechanisms are claimed among the practitioners of Dance/Movement Therapy, but minimal research is done to test these out. Despite this, possible underlying mechanisms are presented in the discussion, where the importance of more knowledge in this area is emphasized. In particular, more adaptive affect regulation is discussed as a possible mechanism through which dance therapy may enhance health.

Mange ulike behandlingsmetoder benytter seg av fysisk bevegelse for å bedre mental helse. Blant disse er danseterapi. I denne behandlingsformen brukes dans som et verktøy til å integrere fysisk, psykisk, kognitiv, og emosjonell erfaring. Denne oppgaven tar for seg spørsmål om hvorvidt danseterapi har effekt, og i tilfelle for hvem det har hvilke effekter, og hvilke mekanismer som står bak. Løselig definerte begreper og assosiasjoner til uvitenskapelige metoder gjør feltet noe forvirrende. Denne oppgaven vil likevel evaluere tilgjengelig forskning for å forsøke å besvare de overfornevnte spørsmålene. På grunn av metodologiske problemer i mange av studiene kan ingen absolutte konklusjoner trekkes. Resultatene fra de gjennomgåtte studier kan likevel sies å gi en viss evidens for at danseterapi kan bidra til å redusere angst, minske depresjonssymptomer, bedre enkelte aspekter av den fysiske funksjonen hos noen pasientgrupper, og muligens øke kognitiv fungering blant eldre. Evidens for ytterligere effekter, på blant annet psykotiske lidelser og psykiske lidelser hos barn, er ikke funnet. Mange ulike teoretiske antakelser om bakenforliggende mekanismer er hevdet blant utøvere av danseterapi, men det er gjort lite forskning for å teste ut disse. Til tross for dette presenteres mulige bakenforliggende mekanismer i diskusjonen, hvor viktigheten av mer kunnskap på dette området vektlegges. Mer effektiv affektregulering drøftes videre som en mulig mekanisme som danseterapi kan virke gjennom for å ha en helsefremmende effekt.