Show simple item record

dc.contributor.authorMatre, Kristin Ryngøye
dc.date.accessioned2013-10-28T10:22:05Z
dc.date.available2013-10-28T10:22:05Z
dc.date.issued2013-05-21eng
dc.date.submitted2013-05-21eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/7436
dc.description.abstractAdferdsproblemer hos barn og unge kan skape store vansker for ungdommen selv, i familien deres og på skolen. Forskning har vist at barn med adferdsproblemer har større vansker med å forene handlinger, følelser og tenkning i sosialt samspill, noe som kan bidra til å ødelegge muligheten for å lykkes sosialt (Ogden, 2008). Trening av sosial kompetanse gjør det mulig for ungdom å danne og vedlikeholde positive sosiale relasjoner (Ogden, 2008). I tillegg kan sosiale ferdigheter ha en sentral rolle i forebyggende arbeid mot blant annet kriminalitet og psykiske problemer. For ungdom i barneverninstitusjoner trenger ikke institusjonsplassering være negativt; for mange unge representerer det en ny start og en ny mulighet. Hvordan det legges til rette for nye muligheter - for forandring og behandling - er blant annet et organisatorisk spørsmål. Et trekk ved institusjonsbehandling av ungdom i barnevernet har siden begynnelsen av 2000-tallet vært at en har jobbet etter enkeltteorier eller - metoder uten at disse har blitt evaluert av institusjonen eller har hatt støtte i forskningen (Strømgren, Gundersen, Moynahan, 2005). Store bidragsytere innen fagfeltet argumenterer for at det er nødvendig å satse på barneverninstitusjonene for å sikre beboerne god kvalitet på tilbudet (Storø, Bunkholdt, & Larsen, 2010). Denne studien bygger på kvalitative fokusgruppeintervju ved 2 institusjoner som har implementert Aggression Replacement training (ART). Utgangspunktet for fokusgruppeintervjuene var miljøterapeutenes opplevelser av utfordringer i implementering og bruk av ART. Implementering av et nytt program og ny praksis kan være utfordrende, og gjennom analysen utkrystalliserte det seg fem hovedtema; forankring, kultur, ledelse, personale og programkvaliteter. Hovedfunnene er diskutert opp mot fire sentrale implementeringsfaktorer i en modell av Sørlie et al., (2010) og i lys av studiens teoretiske referanseramme. Effekter av programmet diskuteres ikke i tradisjonell forstand da dette ikke har vært en del av denne studien. Forskning bekrefter at funnene i denne studien er av betydning for miljøterapeutenes opplevelser av utfordringer. Ledelsens rammebetingelser og prioritering av ressurser over tid står i fokus. Systematisk støtte som veiledning og oppfølging for miljøterapeutene synes å være avgjørende for implementeringskvaliteten.en_US
dc.format.extent1585055 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectProgramimplementeringeng
dc.subjectAggression Replacement Trainingeng
dc.subjectARTeng
dc.subjectBarneverninstitusjoneng
dc.subjectAdferdsproblemereng
dc.subjectImplementeringsfaktorereng
dc.subjectImplementeringskvaliteteng
dc.titleProgramimplementering på barneverninstitusjon- miljøterapeutenes opplevelser av utfordringer i implementering og bruk av ARTeng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.localcodeMABARN351
dc.description.localcodeMAPS-BARN
dc.subject.nus762106eng
fs.subjectcodeMABARN351


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record