The Relationship between Self-Regulation in Schoolwork and Physical Activity, and Life-Satisfaction in Adolescents

Abstract

According to the self-determination theory postulated by Deci and Ryan (1985), fulfillment of the basic needs for autonomy, competence and relatedness is essential for optimal human functioning and life-satisfaction, and critical in the area of goal pursuit and attainment. Self-regulation is the ability to regulate behavior towards specific goals, and is considered one of the important developmental skills students should learn through their adolescent years. It can be placed on a continuum from externally controlled to autonomous and internally regulated behavior, where the latter corresponds more positively with life- satisfaction than the first. This study explores the relationship between self-regulation in the two domains schoolwork and physical activity, and life-satisfaction in adolescents. Data was employed from 10th grade students (N=1534, age; M = 15.5) from the Norwegian sample of the cross-national survey Health Behavior in School-aged Children (HBSC). Descriptive, correlation and regression analyses were conducted. In general, the adolescents reported moderate to high levels of self-regulation in both domains, as well as above-average levels of life- satisfaction. Self-regulation in physical activity correlated higher with life-satisfaction than self-regulation in schoolwork, though all correlations in the study were low to moderate. Self- regulation in both domains accounted for eight percent of the variance of life-satisfaction in the regression analyses. Implications for further research and practice are discussed.

I følge selvbestemmelses teorien til Deci og Ryan (1985), er tilfredsstillelsen av de grunnleggende behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet avgjørende for optimal menneskelig fungering og livstilfredshet, og essensielle i streben etter og oppnåelsen av mål. Selvregulering er evnen til å styre atferd mot spesifikke mål, og sees på som en viktig utviklingsmessig ferdighet elever bør lære i sin ungdomstid. Selvregulering kan plasseres på ett kontinuum som går fra ytre kontrollert til autonom og indre regulert atferd, hvor det siste anses å korrelere mer positivt med livstilfredshet enn det første. Denne studien ser på forholdet mellom selvregulering i de to domenene skolearbeid og fysisk aktivitet, og livstilfredshet hos ungdom. Materialet er hentet fra datasettet fra 10.klassingene (N=1534, alder; M = 15.5) som deltok i den internasjonale spørreundersøkelsen Helsevaner blant skoleelever (HBSC). Deskriptive, korrelasjons- og regresjonsanalyser ble gjennomført. Ungdommene i denne studien hadde moderate til høye skårer på målet for selvregulering, og over middels skårer på livstilfredshet. Selvregulering i fysisk aktivitet korrelerte høyere med livstilfredshet enn selvregulering i skolearbeid, men oppsummert var alle korrelasjonene i studiet lave til moderate. Sammen forklarte selvregulering i de to domene åtte prosent av variansen i livstilfredshet i regresjonsanalysen. Implikasjoner for videre forskning og praksis blir drøftet avslutningsvis.