| dc.description.abstract | Det er ingen tvil om at digitale ferdigheter er viktige i dagens kunnskapssamfunn. Stadig flere tjenester, både offentlige og private, blir digitalisert. Dagligdagse gjøremål som kommunikasjon med venner, innhenting av informasjon, banktjenester, spill, underholdning og så videre, skjer oftere og oftere digitalt. Manglende digitale ferdigheter vanskeliggjør alminnelig deltakelse i samfunn og arbeidsliv. Barn i Norge er født inn i en digital verden, og vokser opp omgitt av digitale leker og verktøy. De er ofte både aktive og entusiastiske brukere av digitale verktøy så vel som digitale leketøy på fritiden. I ulike læreplaner og styringsdokumenter har det blitt gjort uttrykkelig klart at barn både skal tilegne seg, og gjøre seg nytte av digitale ferdigheter i skolen. Digitale ferdigheter er i følge Rammeverk for grunnleggende ferdigheter av fem grunnleggende ferdigheter sammen med muntlige ferdigheter, å kunne lese, regne og skrive. Dette representerer en klar statusheving av IKT og digitale ferdigheter i skolen. Oppgaven min skal handle om hvilke krav samfunnet og skolen setter til barns digitale ferdigheter, slik det er formulert i offentlige styringsdokumenter og i læreplanene. Jeg skal analysere de offentlige styringsdokumentene og læreplanene, og undersøke hvilke krav de stiller til skoleelevers digitale ferdigheter, samt hvordan disse kravene fremstilles. Jeg vil også undersøke hvilke begreper som brukes i formuleringen av disse kravene. For å finne ut av dette, vil jeg først se på hvordan den historiske utviklingen av både krav og formuleringer av dem har utviklet seg, og deretter se nærmere på dagens forståelse. Teknologien har endret seg, og jeg ønsker å finne om innhold og språkbruk har forandret seg over tid i takt med endring av teknologien. Kan jeg trekke paralleller til utviklingen ellers i samfunnet? Det finnes mange ulike definisjoner på digitale ferdigheter, og det finnes flere delvis overlappende betegnelser, for eksempel digital kompetanse, mediekompetanse, IKT- kompetanse og digital literacy. Begrepsbruk rundt teknologi og utdanning er til dels uklar og usystematisk. Betegnelser på teknologi blir brukt om hverandre, for eksempel IT, IKT og digital. Betegnelser på ferdigheter, for eksempel kvalifikasjoner, kompetanse og dannelse blir også brukt om hverandre, og er abstrakte og generelle uttrykk. Jeg ønsker å undersøke hvordan disse begrepene har blitt innført, hvordan de har blitt tilegnet en mening, og hvordan meningen defineres. Dette vil jeg analysere i et diskursteoretisk perspektiv med vekt på hvordan mening konstrueres gjennom språkbruk. Jeg avslutter oppgaven med en ANT-analyse der jeg ser på samtlige aktører vedrørende barn og digitale ferdigheter i sammenheng med hverandre. | en_US |
| dc.description.abstract | Digital skills are essential in today's knowledge society. We face digitalizing of more and more public and private services. Everyday activities like communicating with friends and family, information retrieval, banking, gaming, entertainment and so on are frequently digital. The subject of my master's thesis is the digital literacy of children in Norwegian primary schools. All Norwegian schools follow the National Curriculum for Knowledge Promotion in Primary and Secondary Education and Training. The National Curriculum includes framework for basic skills. The framework lists five basic skills: Oral skills, reading, writing, numeracy and digital skills. I will research the National Curriculum regarding digital literacy and what major, national reports tell us about children's use of and knowledge about digital tools. I will present different definitions of digital literacy. There are a number of definitions that overlap, but frequently cover different aspects of digital literacy. I will illuminate how different conceptual frameworks categorize digital literacy in different ways. Who are behind the conceptual frameworks, and can I recognize them in the National Curriculum? What milestones seem to be considered important within digital literacy? | en_US |
