Blir norske jente- og guttenavn mer like hverandre? En analyse av strukturelle endringer i norske fornavn fra 1960 til 2010.

Abstract

Denne avhandlingen tar for seg strukturelle endringer i norske jente- og guttenavn fra 1960 til 2010, med mål om å vise hvorvidt det kan sies å ha foregått en androgynisering av norske fornavn i denne perioden. Resultatene som presenteres i avhandlingen bygger på utregninger gjort ut fra de 200 mest populære jentenavnene og de 200 mest populære guttenavnene for hvert femte år fra 1960 til 2010. For å dokumentere endringene som har foregått, presenteres først utvikling for helhetssonoritet, som er et mål på hvor sonore navnene høres ut. Videre gjennomgås den fonologiske utviklingen i navnenes utlyd, andel vokaler og sonore konsonanter av lydene i navnene og hvor stor andel av navnene som til enhver tid inneholder hiatus eller konsonantgrupper. Avhandlingen tar også for seg utvikling for navnenes lengde målt i antall grafemer og antall stavelser, og differansen mellom sonoritet på lydnivå og på grafemnivå. Samlet sett viser resultatene av undersøkelsen at det ikke foregår noen strukturell androgynisering mellom jentenavn og guttenavn i den undersøkte perioden. På flere av de undersøkte punktene har kjønnene tvert imot fjernet seg fra hverandre. Her kan spesielt nevnes fonologisk utvikling i navnenes utlyd. I 2010 har tilnærmet 100 prosent av de 50 mest populære jentenavnene, for eksempel Emma, åpen utlyd, mens en svært stor del av guttenavnene, eksempelvis Emil, har lukket utlyd. I løpet av perioden synker snittverdiene for utlydssonoritet i guttenavnene i takt med at en stadig større andel får lukket utlyd, samtidig som verdiene stiger for jentenavnene, slik at forskjellen mellom kjønnene er mye større i 2010 enn i 1960. Helhetssonoritet, som er målet på den overordnede sonoritetsutviklingen i navnene, stiger for begge kjønn, men stigningen er større i jentenavnene. Dermed fjerner kjønnene seg fra hverandre i løpet av perioden helhetlig sett selv om utviklingen går i samme retning for jentenavn og guttenavn. De punktene der det skjer en tilnærming mellom kjønnene i løpet av undersøkelsesperioden, er andelen nasaler blant konsonantlydene i navnene, antall stavelser og differanse mellom helhetssonoritet på lydnivå og helhetssonoritet på grafemnivå. For sistnevnte fjerner imidlertid kjønnene seg fra hverandre igjen i topp 10-gruppen mellom 2005 og 2010, noe som kan tyde på at den tilnærmende utviklingen er i ferd med å snu. Underveis sammenlignes resultatene med funnene fra en lignende undersøkelse gjort i Tyskland, der konklusjonen er at det foregår en androgynisering i tyske fornavn (Nübling 2009). På de fleste av de undersøkte punktene er det ikke samsvar mellom resultatene fra Tyskland og mine resultater fra Norge, noe som tyder på at lydlige navnetrender ikke nødvendigvis går på tvers av språkgrenser.

This thesis examines structural changes in Norwegian first names from 1960 to 2010. The goal is to show whether girls' and boys' names have become more structurally similar during this period, that is, whether the names have become more androgynous. The results that are presented here are based on calculations made of the 200 most popular girls' names and the 200 most popular boys' names for every fifth year from 1960 to 2010. To show what changes have taken place, a number of factors are examined. First, the development in the names' average sonority is presented. Other factors that are considered are the phonological developments in the names' endings, the percentage of vowels and sonorous consonants in the names and the portion of names which contains hiatus or consonant clusters. The thesis also deals with the development of the names' length measured in number of graphemes and number of syllables, and with the difference between sonority on the phonemic level and the graphemic level. Overall, the survey results reveal no development towards more androgynous first names in Norway during this period of time. On several of the examined variables we see the contrary, the sexes are less similar in 2010 than they were in 1960. This is especially visible in the phonological development of the names' endings. In 2010 almost 100 percent of the top 50 girls' names end in a vowel, like Emma, while a very large part of the boys' names end in a consonant, like Emil. The average sonority in the endings of the names decreases for boys' names and increases for girls' names through the investigated period, resulting in a larger difference between the sexes in 2010 than in 1960. The average sonority, which is a measurement of how sonorous the names as a whole are, increases for both sexes, but the increase is faster in the girls' names. Thus the gap between the sexes increases even though both girls' and boys' names develop in the same direction. The girls' names and the boys' names are more similar at the end of the time period on three of the investigated factors, namely the proportion of nasals among the consonants, the average number of syllables and the difference between sonority on the phonemic level and the graphemic level. For the latter, however, the sexes diverge from each other in the top 10 names between 2005 and 2010. This may indicate that the development towards more similar names is already turning. Through the thesis the results are compared with the findings from a similar survey done in Germany, where the conclusion is that German first names have become more androgynous over time (Nübling 2009). On most of the examined factors there is not compliance between the results from Germany and my results from Norway, which suggests that audible name trends do not necessarily cross language borders.