"En liten vaggvisa av kött och blod" - En undersøkelse av det kroppslige nærværet i fire noveller fra Stina Aronsons novellesamling Sång till Polstjärnan, lest i lys av Maurice Merleau-Pontys kroppsontologi.

Abstract

Sammendrag Denne masteroppgaven tar for seg fire av de åtte novellene som utgjør Stina Aronsons kritikerroste novellesamling Sång till Polstjärnan (1948). Min inngang til disse tekstene er det kroppslige nærværet som jeg mener utmerker det litterære uttrykket. Aronsons produksjon kom, raskt etter hennes død i 1956, til å havne i den svenske litterære kanonens utkant. De siste tiårene har hennes forfatterskap imidlertid vært gjenstand for en fornyet interesse. Denne gryende forskingstradisjonen har først og fremst fokusert på det sene gjennombruddsverket Hitom Himlen (1946), samt på tekster fra den tidligere, eksperimenterende fasen av forfatterskapet. At Aronsons seneste prosa i liten grad er blitt viet oppmerksomhet synes paradoksalt med tanke på resepsjonens oppvurdering av denne delen av forfatterskapet i forhold til tidligere utgivelser. Mitt bidrag til forskningstradisjonen består dermed dels i å løfte frem noen tekster som i liten grad er blitt viet oppmerksomhet, samt i å undersøke de kvaliteter som Aronsons senere prosa ble kjent for. Med utgangspunkt i filosofen Maurice Merleau-Pontys kroppsorienterte ontologi viser jeg hvordan tekstene tematiserer den mellommenneskelige eksistensens vilkår og muligheter. Denne utforskingen er forankret i en væren som er grunnleggende kroppslig, situasjonell og uttrykkende. Det inkarnerte nærværet problematiserer våre tradisjonelle måter å organisere verden på. Gjennom språket, fortellerhandlingen og gestaltingen av de litterære personene undersøker jeg den grenseoverskridende tendensen som tekstene oppviser, der skillene mellom subjekt- og objektposisjoner, så vel som grensene i tid og rom prøves ut. Jeg mener at den egenart som Aronsons senere verker ble hyllet for både i sin samtid og senere, i stor grad kan knyttes til denne kroppsbevisstheten. Et hovedmål for oppgaven er således å fremholde kroppens avgjørende rolle i tekstenes unikt meningsskapende uttrykk.

Abstract This master's thesis examines four of the eight short stories that form Stina Aronson's critically acclaimed collection Sång till Polstjärnan (1948) (Song to the Pole star). My approach to these texts is by focusing on the corporal presence, which I argue defines the literary expression. While Aronson did receive wide critical acclaim for her breakthrough novel Hitom himlen (1956) (This side of Heaven), her body of work has been marginalised in regard to the Swedish literary canon. It is only recently that scholars have found renewed interest in her literary production, but the research has primarily been focused on Hitom himlen and Aronson's early experimental face. Even though her later works have been seen as some of her best, this has not been reflected in research. My contribution to the research tradition is therefore partly to acknowledge some lesser-known texts as well as examining those qualities that distinguishes Aronsons later prose. Taking the French philosopher Maurice Merleau-Ponty's study of perception as my point of departure, I aim to show how these four short stories displays the terms and potential of human coexistence. This investigation is grounded in an existence that is fundamentally corporal, situational and expressive - an incarnated presence that challenges our traditional ways of organizing our world. By examining the transcendent elements of the texts through their language, narration and characters, the distinctions between subject and object positions as well as the boundaries of time and space are explored. My argument is that the distinctive qualities of Aronson's later works are closely connected to this bodily consciousness, and the primary goal of the thesis is thus to demonstrate the essential role it plays as part of the texts' unique literary expression.