| dc.description.abstract | Mye forskning er gjort på fosterhjemsfeltet generelt både nasjonalt og internasjonalt, men det er mindre forskning om frikjøpte fosterfedre spesielt. Denne studien er opptatt av fosterfedre som trer ut av sitt ordinære lønnsarbeid og påtar seg et lønnet oppdrag for det offentlige barnevernet. Temaet for studien er fosterfedrenes begrunnelse og motivasjon for fosterfarskapet og hvordan deres omsorgspraksis kommer til uttrykk både som en farspraksis og som lønnet omsorgsarbeider. Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med 6 frikjøpte fosterfedre fikk jeg innsyn i deres begrunnelser og motivasjon for å være frikjøpt fosterfar, og ut fra deres beskrivelser av hverdagens gjøremål fikk jeg innsyn i deres omsorgspraksis. Det er denne empirien som danner utgangspunktet for drøftingen av hvordan fosterfedres omsorgspraksis opptrer i spenningsfeltet mellom lønnet og ulønnet, regulert og uregulert omsorg. For å diskutere fosterfedrenes begrunnelse og motivasjon er Wohlgemuth (2010) sitt analytiske perspektiv på menns valg av omsorgsutdannelse og omsorg som fremtidig yrke valgt, mens studien tar for seg livsformteori fra Christensen (1997) for å analysere fosterhjemmenes livsform ut fra en lønnsarbeider- og familiepraksis. Det overordnede teoretiske utgangspunktet er imidlertid Ungersons (2005) modell "Cross of Routed Wages" som tar utgangspunkt i hvordan varegjøring av omsorg skaper et spenningsfelt mellom formell og uformell omsorg. Hennes teori peker på ulike idealtypiske relasjoner som kan oppstå mellom omsorgsmottaker og omsorgsgiver i det nevnte spenningsfeltet. I analysen av fosterfedrenes interaksjon med fosterbarnet som både lønnet omsorgsarbeider og far er teorien om omsorgsrasjonalitet (Wærness 1987) sentral. Mens Morgan (1992) sine begrep "fathering" og "fatherhood" og Conell (2008) sin teori om maskuliniteter nyttes i forhold til drøftingen av fosterfedrenes farspraksis. Analysen viser at begrunnelsen for å være frikjøpt som fosterfar er ut fra personlig motiverte omsorgsønsker kombinert med lønnsarbeid og omsorgspraksis for egen familie. I spenningsfeltet mellom formell og uformell omsorg kan det ligge utfordringer for fosterfedres omsorgspraksis, for eksempel at det ikke er en fast regulert arbeidstid og at lønnet og ulønnet omsorgspraksis flyter over i hverandre. Men analysen har også vist det fortrinn som en regulering av omsorgspraksisen kan være. For eksempel ved bestemmelser om pålagt opplæring, veiledning og tilsyn. Denne form for regulering hvor veiledning i offentlig regi berører den daglige omsorg i et privat hjem kan for eksempel forebygge risiko for brudd i fosterhjemsplasseringen. Analysen av fosterfedrenes omsorgspraksis som lønnet omsorgsarbeider og far viser at fosterfedrene har en profesjonell og oppgaveorientert tilnærming til fosterbarnet, samtidig som en uformell og affektiv relasjonen kommer til uttrykk når de beskriver sin farspraksis. Fosterfedrene beskriver sin praksis som ikke kun å ha ansvar for men også å føle omsorg for fosterbarnet. Antall ord i hovedteksten: 33 970 | en_US |
