| dc.description.abstract | Mange barn som blir akuttplassert fra hjemmet, blir midlertidig plassert i beredskapshjem før de flytter videre til fosterhjem. Bruk av midlertidige plasseringer i beredskapshjem er omdiskutert, med tanke på den belastning et brudd i begynnende tilknytning i beredskapshjemmet kan være for et barn. Oppgavens formål er å frembringe kunnskap om hvordan beredskapsmødrene hjelper barnet i overgangen fra beredskapshjem til fosterhjem. I tillegg er formålet å få frem beredskapsmødrenes synspunkter vedrørende midlertidig plassering i beredskapshjem, versus direkteplasseringer i fosterhjem. Oppgavens todelte problemstilling er: Hvordan kan en overføring fra beredskapshjem til fosterhjem gjennomføres på måter som er minst mulig belastende for barnet, sett i lys av tilknytningsteori? Hvilke faktorer taler for å benytte beredskapshjem som mellomplassering, før barn flytter i fosterhjem? Oppgaven er basert på syv kvalitative intervjuer med beredskapsmødre, med mange års erfaring som beredskapshjem, og mye erfaring med å overføre barn til fosterhjem. Disse erfaringene var hovedtema gjennom intervjuene. I tillegg ble informantenes synspunkter vedrørende langvarige plasseringer, og bruk av beredskapshjem som mellomplassering også belyst gjennom intervjuene. Sentrale funn var beredskapsmødrenes særlige opptatthet av at overføringsprosessene skal tilpasses det enkelte barnet. Det innebærer en tilpasset planlegging i forhold til det enkelte barnet, fleksibilitet knyttet til barnas reaksjoner underveis i prosessen og barnas behov for kontakt etter innflytting i fosterhjemmet. Studien viste også hvordan beredskapshjemmene handler i samsvar med tilknytningsteori i overføringsprosessen, presentert og diskutert gjennom en Trygg Base- modell og Utviklingsstøttende dialogprinsipper. Sentralt var også beredskapsmødrenes argumenter for å bruke beredskapshjem som mellomplassering. Muligheten for å finne riktig fosterfamilie, usikkerheten i akuttsaker vedrørende fremtidig omsorgssituasjon, og barnets særlige omsorgsbehov var sentrale argumenter. Det er behov for mer kunnskap om barns konsekvenser av midlertidige plasseringer, versus direkteplasseringer ved akuttsaker. Det er også behov for kunnskap om konsekvensene av beredskapshjemmenes og fosterhjemmenes ulike opplæring, veiledning og funksjon, knyttet til deres omsorgsutøvelse. | en_US |
