Le verbe modal devoir et la modalité déontique dans le discours portant sur le changement climatique

Abstract

La présente étude se concentrera sur l'analyse linguistique du verbe modal devoir. Le but est de voir dans quelle mesure il est employé en un sens déontique dans le discours politique portant sur le changement du climat. La question de recherche principale de la présente étude est formulée comme suit : Dans quelle mesure le verbe modal devoir exprime-t-il la modalité déontique dans le Plan Climat de la France - la mise en uvre du Grenelle Environnement (2010) ?

Denne studien utgjør en lingvistisk analyse av modalverbet devoir i fransk klimadiskurs. På fransk kan dette modalverbet brukes med ulike betydninger og tolkes forskjellig alt etter hvilke sammenhenger det uttrykkes i. Det er først og fremst den deontiske bruken av devoir i klimadiskurs som analyseres, men den epistemiske og den aletiske bruken vurderes også. Den deontiske bruken av devoir kan kommunisere et bestemt autoritetsforhold mellom deltakere i en gitt sammenheng, samt være et uttrykk for forpliktelse. Særlig interessant kan derfor en gransking av devoirs bruk i politisk diskurs være. Blant annet av denne grunn er det den franske klimaplanen ugitt i 2010 som danner grunnlaget for studiens korpus. Klimaplanens ytringsavsender er Grenelle Environnement, en tverrfaglig gruppe underlagt Frankrikes miljødepartement. Planens formål er å redusere Frankrikes klimagassutslipp for å nå klimamålene i henhold til Frankrikes internasjonale avtaler, men også for å fremme bærekraftig utvikling. Denne studiens undersøkelse av devoir har vist at de aller fleste forekomster av dette franske modalverbet uttrykker deontisk modalitet. Ytringsavsender viser autoritet og vilje til å fordele forpliktelser for å nå klimamålene, men blant annet en utstrakt bruk av passivkonstruksjoner uten eksplisitt agens gjør at forpliktelsenes mottakere forblir implisitt, tvetydig eller ukjent.