| dc.description.abstract | Hovedmålet med oppgaven er å undersøke elevers resepsjon av den litterære karakteren Tomas Stockmann, basert på hvordan elever på tiende klassetrinn har fremstilt ham i skriftlige tekster. Problemstillingen jeg har jobbet ut i fra er Helt eller antihelt? En empirisk resepsjonsanalyse av elevers møte med doktor Stockmann. Med utgangspunkt i de to begrepene helt og antihelt har elevene skrevet tekster der de drøfter hvorvidt Stockmann faller inn under den ene eller den andre kategorien. Primærmaterialet bestod av et utvalg på 14 tekster som elevene skrev om dette da de gikk i tiende klasse, 10 av tekstene er siterte i avhandlingen. I Læreplanen for norskfaget som gjaldt på det tidspunktet elevene skrev tekstene (vinteren/våren 2011) er begrepsparet helt/antihelt oppgitt som temaer elevene på tiende årstrinn skal kunne si noe om. Ved å la elevene skrive tekster håpet jeg å få tak i noen refleksjoner rundt begrepsparet, og ikke minst utfordre elevene til å si noe om hva de mener at en "helt" er. Jeg har forsøkt å belyse dette gjennom å gå grundig inn i fire av tekstene, for deretter å sammenligne dem, både innbyrdes, og med referanser til andre tekster i utvalget. Tekstene blir analysert ved hjelp av resepsjonsteori, som fokuserer på hvordan leseren responderer på en litterær tekst. Jeg har støttet meg til Louise Rosenblatt, som sier at en gitt tekst må inneholde ett eller annet som eleven kan respondere på, enkelt sagt en form for fellesnevner mellom teksten og eleven. Videre har jeg brukt de norske litteraturdidaktikerne Jon Smidt og Åsmund Hennig. Smidt har undersøkt forholdet mellom elev/leser, teksten og den sosiale konteksten som lesingen foregår i. Hennig har også som sitt utgangspunkt at lesing er en sosial aktivitet, som involverer et stort fellesskap. Vibeke Hetmars begreper elevfaglighet og litterær kompetanse er også relevante, da disse dreier seg om at elever selv fra begynnelsen av har en bagasje av kunnskap om litteratur med seg inn i skolen. Disse kunnskapene kommuniserer de ifølge Hetmar videre gjennom sin litterære faglighet. Prosjektet handler altså både om lesing og om skriving i skolen. Når det gjelder skriving, så har jeg brukt Torlaug Løkensgaard Hoel og Olga Dysthe. Hoel er opptatt av Lev Vygotskys tanker om mottakerbevissthet i skriveprosessen. Dysthe fokuserer på Bakhtins teorier om hvordan mening skapes gjennom dialog, altså via interaksjon mellom både senderen og mottakeren av et budskap. Tomas Ziehes meninger om hva som skal være skolens innhold er også interessante. Han tar til orde for at skolen må tilby et innhold som er noe annet enn det elevene møter utenfor undervisningen. Et stykke av Henrik Ibsen er ett eksempel på noe de færreste ungdomsskoleelever vil oppsøke og lese på egen hånd på sin fritid. Derfor er det skolens jobb å utfordre dem, slik at de nærmer seg et mer voksent univers. Laila Aases syn på hva dannelse innebærer i et norskdidaktisk perspektiv er også brukt. For å kunne si noe om elevenes utvikling som lesere har jeg brukt J. A. Appleyards modell for de ulike stadiene han mener de fleste barn og unge gjennomgår. I forhold til heltebegrepet, så har jeg brukt Aristoteles klassiske tragiske helt som et utgangspunkt, og holdt det opp mot noen av nyanseringene som har kommet i nyere tid. Tekstene... | en_US |
