Familiemekling i domstolene, med fokus på hensynet til barnets beste.

Abstract

Barnefordelingssaker er en tvist mellom foreldre som omhandler foreldreansvar, samværsrett og spørsmål om hvor barnet skal bo. Disse sakene står i en særstilling sammenlignet med andre sivile saker som kommer opp for domstolene.1 Eksempelvis er det avgjørende lovkriteriet hva som er til det «beste for barnet».Skjønnsnormen «barnets beste» er et rettslig begrep. Sammenlignet med sivile saker på andre områder hvor juridiske, tekniske eller økonomiske elementer ofte står sentralt, forutsetter imidlertid avgjørelsene i barnefordelingssaker i større grad psykologisk innsikt, og ikke minst kunnskap om barn. Evne til empati samt til konstruktiv konfliktløsning kommer sterkere inn i disse sakene enn i sivile saker generelt. I motsetning til andre saker, vurderer ikke domstolene barnefordelingssaker i et retrospektivt lys, men domstolen prøver å finne en fremtidsrettet løsning som er til det «beste for barnet». Samlivsbrudd er belastende i seg selv, men det kan oppleves som særlig belastende å måtte være part i en rettsak om barnefordeling. Selv om partene har et oppriktig ønske om å finne frem til en løsning som er til barnets beste, kan de følelsesmessige belastningene ofte forhindre konstruktivt samarbeid om en god løsning. Dette kan medføre at konfliktnivået mellom partene blir høyt, og at partene har ulike virkelighetsoppfatninger. Forskning viser at barnets utvikling påvirkes av hvordan foreldrene takler konflikten. Vedvarende konflikt mellom foreldrene kan eksempelvis medføre psykiske problemer for barnet. For å forhindre at konfliktnivået eskalerer, er det viktig med en god og rask saksbehandling i domstolene. Av den grunn ble det i 2003 fastsatt særlige saksbehandlingsregler for familiesaker. Etter de nye saksbehandlingsreglene skal advokatene og dommeren på hvert trinn av saken vurdere om det er en mulighet for forlik, samt legge til rette for mekling mellom partene. Dette kan eksempelvis skje ved at dommeren trekker inn en sakkyndig til å bistå under saksforberedelsen, herunder for eksempel mekle mellom foreldrene og eventuelt veilede dem ved utprøving av et midlertidig forlik. Emnet for denne fremstillingen er mekling i barnefordelingssaker og problemstillingen er i hvilken grad familiemekling i domstolene er egnet til å ivareta hensynet til barnets beste. Dette gjøres først ved å fokusere på hva som kan påvirke meklingsresultatet, sett opp mot hva som er til barnets beste. Videre skal fremstillingen belyse at mekling ikke fungerer like godt i alle barnefordelingssaker, og at domstolsbehandling i noen saker er det eneste alternativet. Ettersom formålet med de særlige saksbehandlingsreglene for barnefordelingssaker er å komme frem til en løsning som er til barnets beste, er det aktuelt å se på de lege ferenda.