Bør arbeid være en del av behandlingstilbudet til unge voksne med psykiske lidelser?

Abstract

Background: Unemployment is a major problem among people with serious mental illnesses, even though studies show that up to 70% of people with the diagnosis schizophrenia expresses a wish to work. Aims: This study wants to explore the association between early intervention using work together with treatment, for young people with serious mental illnesses, and if this has any effect on participants own sense of self-efficacy and self-esteem. Method: This is a pilot study with a quasi-experimental design. 24 patients were recruited to participate in this study program. 12 patients received the intervention work in addition to traditional treatment, and the remaining 12 only received traditional treatment. Participants filled out two registration forms at baseline, and then again after 3 months. Instruments used were Rosenberg self-esteem scale, RSES, and General perceived self- efficacy scale, GPSE. All participants were matched on diagnosis, sex and age. Results: This pilot study did not find any statistically significant increase in self-esteem or selfefficacy at follow up test. Conclusion: The hypothesis about work as an intervention can increase participant’s self-esteem and self-efficacy for young people with serious mental illness was not supported in this study. This study did not provide sufficient statistic power because of the small sample size. The period between baseline and follow-up was maybe too short to receive any changes at the scores.

Bakgrunn: Arbeidsledighet er et stort problem blant mennesker med alvorlig psykisk lidelse selv om studier viser at opptil 70% av mennesker med diagnosen schizofreni uttrykker et ønske om ordinært lønnet arbeid. For å imøtekomme dette behovet er det utviklet ulike arbeidsrehabiliteringsprogrammer som kan benyttes. Denne studien ser på hvordan arbeid kan implementeres i behandling ved å anvende Individual Placement and support, IPS, som metode. Dette har vært med på å påvirke studiens hensikt. Hensikt: Målet med denne studien er å undersøke om tidlig intervensjon med arbeid samtidig med behandling, for unge mennesker med alvorlig psykisk lidelse, har effekt på deltakerenes tro på egen mestring og selvfølelse. Metode: Dette studiet er et pilotstudie med et kvasieksperimentelt design. 24 pasienter ble rekruttert til å delta i dette studiet. 12 pasienter mottok intervensjonen arbeid i tillegg til tradisjonell behandling, og resterende 12 mottok kun tradisjonell behandling. Deltakerne fylte ut to skjema ved baseline, og etter 3 måneder. Instrumentene som ble brukt var Rosenberg selvfølelses skala, RSES og General percieved self efficacy, GPSE. Alle hadde før første måling samme behandlingstilbud, og ble matchet på diagnose, kjønn og alder. Resultater: Denne pilotstudien fant ikke statistisk signifikant økning i selvfølelse eller tro på egen mestring fra baseline til post test måling. Konklusjon: Pilotstudiens hypotese om at arbeid som intervensjon kan føre til økning i selvfølelsen og økt tro på egen mestring for unge mennesker med alvorlig psykisk lidelse ble ikke støttet i denne studien. Årsak til dette kan være at studien har for få deltakere, og at tidsrommet mellom første og andre måling var for kort til å oppnå endringer. Likevel tyder mye på at det er behov for en slik tilnærming i behandlingen, da det er stor etterspørsel etter tilbudet blant pasientene.