Barn og barndom i skolens sanger

Abstract

Our understanding of children and childhood seems to have undergone a change in recent years in relation to previous times. Statements such as “children mature more rapidly these days” or “childhood is on the verge of vanishing” represent attitudes one may come across in the media as well as in research on children and childhood. With this as a backdrop, I will in this thesis investigate the understanding of children and childhood expressed in the repertoire of songs being taught in Norwegian schools. Following the principles from Sociology of Childhood, I base my thesis on children as beings, as active subjects, who both influence and are influenced by their environment (James, et al., 1999). This involves the thinking that in meeting with “the ideas on children” surrounding it; the child develops its identity. Generally these are ideas shaped by the adult world; childhood thus becomes “a result of adult expectations” (Heywood, 2004:17). The values, or “ideas on children” which the child actually meets at school as an institution, are to a great extent decided by the adult world. In addition the aim of schooling is clear: the transmission of knowledge and the teaching of children to becoming respectable citizens. Therefore, if one hopes to identify changes in the understanding of children and childhood, school is an interesting arena for such research. As an object of study in this research, I have chosen to focus on songs taught and sung at school. Singing has always been a natural part of school days and also has a natural place in child culture. In addition, with its mixture of lyrics and melody, singing may promote a message convincingly and solidly to everyone: songs speak both to our emotions as well as our intellect. In order to identify a new understanding of children and childhood in the songs sung in modern schools, I use comparison as a method. By comparing modern songs to songs from the end of the 19th century, the new understanding of the child in modern songs will become clearer. In the songs sung in modern schools, I have identified “a new” understanding of children. In these songs, children are presented as self-confident, strong, skilful and “hungry for knowledge”. Children are also presented as more mature in modern songs than in the songs from the end of the 19th century. Only a few of the songs from modern schools, present the vulnerable child, the child who needs protection. At the same time, in these modern songs we see an understanding that children want to play rather than learn or work. Thus, in modern songs we see a polyphonic understanding of children and childhood

Vår forståelse av hva barn er og hva barndommen skal innholde, synes å ha gjennomgått en endring i dag i forhold til tidligere. "Barn blir raskere voksne i dag" eller "barndommen er i ferd med å forsvinne", er holdninger vi kan finne i blant annet i media eller innenfor forskning på barn og barndom. Med dette som bakteppe, vil jeg i denne oppgava undersøke hvilke forståelser av barn og barndom som kommer til uttrykk i skolens sangrepertoar. I tråd med den nye barndomssosiologien, tar jeg utgangspunkt i barnet som beings; som aktivt handlende subjekt, som gjensidig påvirker, og påvirkes av, sine omgivelser (James, et al., 1999). Dette innebærer en grunntanke om at i møte med "ideene om barnet" som omgir barnet, får barnet sin egen identitet. Som regel er disse ideene voksenskapte, og barndommen blir på denne måten en "funktion af voksnes forventninger" (Heywood, 2004:17). I skolen som institusjon, er det de voksne som i stor grad bestemmer hvilke verdier eller "ideer om barn", barnet faktisk møter. I tillegg er skolens målsetning klar: den skal formidle kunnskap og oppdra barna til å bli "duganes" mennesker. Skolen er derfor en interessant arena å undersøke, om en vil identifisere endringer i forståelsen av barn og barndom. Som studieobjekt i denne undersøkelsen, har jeg valgt å se på skolens sanger. Sang har alltid vært en naturlig del av skolehverdagen. Sang har også sin naturlige plass i barnekulturen. I tillegg kan selve sangens vesen, med sin sammensetning av tekst og musikk, fremme et budskap på en overbevisende og "sterk" måte til alle: sangene taler både til våre følelser og vårt intellekt. For å identifisere nye forståelser av barn og barndom i sangene fra dagens skole, benytter jeg komparasjon som metode. Ved å sammenligne dagens sanger med sanger mot slutten av 1800-tallet, vil de nye forståelsene av barnet i dagens sanger komme tydeligere fram. I sangene fra dagens skole, har jeg identifisert mange "nye" forståelser av barn. Barn blir her fremstilt som selvstendige, sterke, kompetente og "kunnskapstørste". Barn blir også fremstilt som mer voksne i dagens sanger, enn i sangene fra slutten av 1800-tallet. Det er få sanger i dagens skole som viser fram det sårbare barnet, det barnet som trenger å passes på. Samtidig ser vi i noen av sangene fra dagens skole en forståelse av at barn vil leke, framfor å lære eller arbeide. Slik sett ser vi en flerstemt forståelse av barnet og barndom i sangene fra dagens skole.