Mateamtikkundervisning for fagleg sterke elevar på ungdomstrinnet. Elevar sine meiningar om metodeval og arbeidsmåtar i matematikkundervisninga

Abstract

The topic of this task is the teaching of mathematics for technically strong pupils in secondary schools. The approach to the problem is as follows. "How do the pupils who score high in mathematics in secondary schools think that they learn best?" Our government writes in a document of strategy, that they aim at making Norway a pioneer nation in technological advance, and they want more pupils to choose mathematics on a high level in upper secondary schools. Stortingsmelding (Parliamentary bill) 22 (2010 - 2011) was the first bill in more than 40 years that aimed directly at the secondary school. The most important alteration concerning mathematics, is that the pupils are going to have a more practical approach to the subject in years to come. International comparative test results show that Norwegian pupils fare relatively low in mathematics. We have no or fewer than 0.5 % of the pupils on "advanced" level on TIMSS tests, and most countries we can be compared with have better results. Norwegian pupils spend relatively much time on individual work. They spend little time on technical discussions and memorizing. Many researchers indicate that it can be inadvisable that pupils work so much on their own, and that also technically strong pupils need steady teaching and challenging professional discussions. Some experts also maintain that the pupils ought to work more with "plain" mathematics (arithmetic and algebra) to better their results. I have carried out qualitative interviews and used questionnaires with pupils. These pupils had very good performance in mathematics. The pupils taking part in in my inquiries maintain that individual work and the teaching of mathematics on the blackboard have been very important for their progress. They have not worked much with their homework, and got little guidance from the teachers, but they, nevertheless, regarded both things as important for their own learning. These pupils claim that practical work and games/plays give them the least learning progress. They do not have much experience with such activities, but maintain that such arrangements often show signs of disorder, and that the standard of teaching is too low. Tests and marks do motivate the pupils to work extra hard. Marks motivate because they symbolize success. This is important in competition with others and for the feeling of managing. When looking closer at the factors of motivation and working methods, I find that they use a higher degree of selfregulated strategies than the average pupils. The pupils are preoccupied with concrete response to their work, and they encourage a way of teaching with more streaming than what is done today. They are occupied with a greater "say" by pupils, but at the same time maintain that the teacher should decide how to group them in class and the like. The pupils find that a plan of work can be a good way of organizing the work in class that takes care of the principle of adapting the teaching to a level that suits most pupils. This way of organizing the work in class can, however, tempt some pupils to do little homework, and make them less able to make good use of teaching from the blackboard.

Tema for denne oppgåva er matematikkundervisning for fagleg sterke elevar på ungdomstrinnet. Problemstillinga er følgjande: "Korleis meiner høgt-presterande elevar i matematikkfaget på ungdomstrinnet at dei lærer mest?". Regjeringa skriv i eit strategidokument at dei har som mål at Noreg skal bli eit føregangsland på teknologi og utvikling og dei vil at fleire elevar skal velje fordjuping i matematikk på vidaregåande skule. Stortingsmelding 22 (2010-2011) var den første meldinga på over 40 år som retta seg direkte til ungdomstrinnet. Den viktigaste endringa for matematikkfaget er at elevane skal arbeide meir praktisk i åra framover. Internasjonale komparative undersøkingar viser at norske elevar får forholdsvis svake resultat i matematikk. Vi har ingen eller færre enn 0,5% av elevane i kategorien "avansert nivå" på TIMSS undersøkingar og dei fleste land som vi kan samanlikne oss med har betre resultat. Norske elevar brukar relativt mykje tid på individuelt arbeid. Faglege diskusjonar og pugging av framgangsmåtar er dømer på aktivitetar vi brukar lite tid på. Fleire forskarar peikar på at det kan vere uheldig at elevane arbeider så mykje på eiga hand, og på at også fagleg sterke elevar treng jamleg oppfølging og utfordrande faglege diskusjonar for å utnytte potensiala sine. Det vert også hevda at elevane bør arbeide meir med rein matematikk (aritmetikk og algebra) for å betre resultata. Eg har gjennomført kvalitative intervju og spørjeundersøking. Informantane er elevar med høg måloppnåing i matematikk. Elevane i mine undersøkingar meiner at individuelt arbeid og tavleundervisning er svært viktig for læringa. Dei arbeider relativt lite med lekser og får lite rettleiing frå læraren, men synest begge deler er viktig for eiga læring. Praktisk arbeid og spel/leik er dei metodane desse elevane meiner gir minst læring. Elevane har ikkje mykje erfaring med slike aktivitetar, men peikar på at slike opplegg ofte er prega av uro og nivået er for lavt. Prøvar med karakter motiverer elevane til å yte ekstra. Det er ikkje karakterane i seg sjølve som motiverer, konkurranse med andre og kjensle av mestring er viktige faktorar. Eg ser nærare på motivasjonsfaktorane og arbeidsmåtane til elevane og finn at dei brukar høgare grad av sjølvregulerte strategiar enn gjennomsnittseleven. Elevane er opptekne av konkrete tilbakemeldingar på arbeidet og dei støttar ei undervisning med noko meir nivådeling enn i dag . Dei er opptekne av elevmedverknad, men meiner samtidig at læraren skal styre gruppesamansettingar og liknande. Elevane synast at arbeidsplan kan vere eit godt verkty som varetek prinsippet om tilpassa nivå, men desse kan også føre til at desse elevane gjer lite lekser heime og at dei ikkje får nytte godt av tavleundervisninga.