Jobbusikkerhet og organisasjonsendring i finansnæringen: hvilken rolle spiller autonomi, kompetanse og tilhørighet?

Abstract

The aim of this study has been to investigate the relationship between revolutionary changes and quantitative job insecurity, and if this relationship works through reduced satisfaction of the basic psychological needs of autonomy, competence and relatedness. The sample consisted of 503 respondents and was employees of a financial business in Norway. The sample was made up of more men (54.5 %) than women and most of the respondent's reported to be between «40-49 years» and «50-59 years» old. This was a cross-sectional study which collected data through an online survey. A response rate of 24.1 % was achieved. The results provided support for H1 as it was found a positive and moderate correlation between revolutionary changes in the financial business and the employees' quantitative job insecurity. Furthermore, it was found partial support for hypothesis H2-4 since the findings showed that the basic psychological needs autonomy, competence and relatedness partially mediated the relationship between revolutionary changes and quantitative job insecurity. These findings indicate that revolutionary changes may lead to job insecurity related to future work, partly because the employees do not get their basic psychological needs satisfied during changes. This study provides several implications. An implication of both theoretical and practical relevance is that the results can contribute to a better understanding of why revolutionary changes leads to quantitative job insecurity. There is however a need for similar studies in other companies and in other cultures to determine whether these findings can be generalized to a bigger population.

Formålet med denne studien har vært å undersøke sammenhengen mellom revolusjonære endringer og kvantitativ jobbusikkerhet, og om denne sammenhengen virker gjennom redusert tilfredsstillelse av de basale psykologiske behovene for autonomi, kompetanse, og tilhørighet. Utvalget bestod av 503 respondenter ansatt i en finansbedrift i Norge. Utvalget bestod av flere menn (54.5 %) enn kvinner og de fleste respondentene oppga alderskategoriene «40-49 år» og «50-59 år». Dette var en tverrsnittstudie og data ble samlet inn ved bruk av et elektronisk spørreskjema. Svarprosenten var 24.1 %. Resultatene ga støtte til H1 da det ble funnet en moderat og positiv sammenheng mellom revolusjonære endringer i finansbedriften og medarbeidernes kvantitative jobbusikkerhet.Videre ble det funnet delvis støtte til mediatorhypotesene H2-4 ved at sammenhengen mellom revolusjonære endringer og kvantitativ jobbusikkerhet virket delvis igjennom redusert tilfredstillelse av de basale psykologiske behovene autonomi, kompetanse, og tilhørighet. Funnene indikerer at revolusjonære endringer kan føre til jobbusikkerhet med tanke på fremtidig jobb, noe som virker delvis gjennom medarbeidernes opplevelse av at de basale psykologiske behov ikke blir tilfredsstilt under endringene. Resultatene i denne studien kan gi flere implikasjoner. En implikasjon av både teoretisk og praktisk betydning er at resultatene kan øke forståelsen for hvorfor revolusjonære endringer fører til kvantitativ jobbusikkerhet. Det er imidlertid behov for lignende studier i andre bedrifter og i andre kulturer for å kunne avgjøre om funnene kan generaliseres til en større populasjon.