| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven har jeg utforsket irregulære migranters hverdagsliv i Norge, med fokus på barn og skole. Hvordan kan en på samme tid være skoleelev og barn i en familie som har endelig avslag på asylsøknaden? Mitt empiriske materiale er basert på et halvt års feltarbeid i to større norske byer, og inkluderer flere familier samt deltakende observasjon på en barneskole og en videregående skole. Gjennom oppgaven viser jeg hvordan irregulære migranter på samme tid ekskluderes og inkluderes på ulike nivåer i det norske samfunnet. Med fokus på den norske konteksten utforsker jeg hvordan likhetsidealer reflekteres på et politisk og juridisk nivå og i det norske skolesystemet, samt i sosial samhandling på skolen, og hvilken betydningen dette får for migrantenes hverdag. Hvordan får deres livssituasjon betydning for skolehverdagen, og vice versa? For barn av irreglære migranter er tilgang til skole avhengig av flere faktorer. Mens barn under 16 år har rett og plikt til grunnopplæring, er situasjonen annerledes for barn over 16 år. Samtidig betyr ikke formell tilgang nødvendigvis reell tilgang. Skolegang er av stor betydning for barn på flere måter, og som jeg viser i denne oppgaven kan det være spesielt viktig for barn av irregulære migranters hverdag. Foruten de personlige og generelle fordelene ved skolegang og utdanning får det også stor betydning for deres erfarte irregularitet og hverdag, samt familierelasjoner og framtidshåp. | en_US |
