En studie av bruksfunksjonen til Campus Magna Mater i Ostia

Abstract

Min problemstilling omhandler den potensielle rituelle utøvelsen som kan ha funnet sted innenfor Campus Magna Mater i Ostia. I min undersøkelsesprosess har jeg foretatt et studium av den religiøse aktiviteten, som trolig kan ha blitt utført innenfor helligdomskomplekset. Undersøkelsen har vært basert på analyse av arkitektur, dekor og votive fremstillinger, som har blitt avdekket i området. Fra disse komponentene har det blitt forsøkt å danne en teoretisk kontekst med tanke på ritualbruk. I oppgaven har det blitt gjennomført en detaljert analyse av Campuset, som har bestått av tempelet til Magna Mater, Helligdommen til Attis, Bellonatempelet, Hovedsetet for Lansebærerne, Sacellum (rom for tilbedelse) og trolig det som kan identifiseres som oppholdsrom (edifici). Det har blitt iverksatt en komparativ analyse av Magna Mater tempelet på Palatinen i Roma med Campus Magna Mater i Ostia. Tempelet på Palatinen var det aller første tempelet som ble installert til gudinnens ære innenfor de romerske grensene. Dette har resultert i at en sannsynligvis kan fremme argumentet om at tempelet til Magna Mater i Ostia kan ha anvendt førstnevnte som modell med tanke på arkitektur og rituell aktivitet. Den romslige gårdsplassen innenfor Campus Magna Mater kan tyde på at festivaler som Ludi Megalenses og Marsfestivalen, som det av antikke kilder blir beskrevet i Roma, også kan ha funnet sted innenfor Campus Magna Mater. Festivalene har trolig bestått av teaterspill, offerseremonier og prosesjoner. Da Campus Magna Mater ble bygget i umiddelbar nærhet til en av de tre store byportene i Ostia, Porta Laurentina, kan Magna Mater ha blitt identifisert som en guddommelig beskytter av byen, noe som kanskje også gjenspeiles i hennes ikonografi. Flere av objektene og de skulpturelle fremstillingene fra Campuset har blitt utstyrt med fløyter og trommer, noe som kan tyde på at musikk og dans muligens var viktige elementer i den rituelle aktiviteten. Majoriteten av votivgavene fra helligdomskomplekset har hatt inskripsjoner på soklene. Disse har belyst at donasjonene hovedsakelig har blitt dedikert av medlemmer tilhørende elitesjiktet, noe som kan fremme en interesse blant de høytstående i samfunnet. Tilstedeværelsen av fire keiserportretter avdekket innenfor Campuset kan sannsynligvis også vise til at Magna Mater kulten var assosiert med keisertilbedelse. For å fastlegge om kultaktiviteten innenfor Campuset hadde utviklet seg over tid har det i oppgaven blitt benyttet en sammenligning av to tidsepoker, henholdsvis 150 e.Kr. med året 350 e.Kr. Det var få merkbare endringer i Campus Magna Mater i forhold til arkitektur og planarealet på et generelt nivå. Det ble imidlertid konstatert en nedgang i votive offergaver fra det fjerde århundre e.Kr. Dette kan ha vært et resultat grunnet mangel på interesse grunnet kristendommens inntog eller kontinuitet i tilbedelse uten behov for endringer.

This thesis studies the Campus Magna Mater in Ostia, which is examined based on architectual structures and archaeological objects,supplemented by inscriptions and ancient literary texts. The main goal of this thesis is to investigate the function of the Campus in the second to fourth centuries AD to provide knowledge of Campus Magna Mater as a religious site. In order to reveal a wider theoretical context for my assumptions of the precinct, I have conducted a comparative assessment by comparing The Campus with the first Magna Mater temple ever established within the Roman borders, the temple on the Palatine Hill in Rome. Even though we do not have conclusive evidence, this thesis has showed that it is likely that the priests of the Mother Goddess in Ostia copied the religious model, in regards to architectural framing and ritual practice, from the sanctuary of Magna Mater on the Palatine Hill. The strategic positioning of an open and large space within the precinct of Ostia may indicate that the festivals of Ludi Megalenses and the Holy Week in March, as celebrated in Rome, may also have taken place within the Campus Magna Mater. This would probably have included plays, games and processions. As the Campus Magna Mater were constructed in the immediate vicinity of one of the three major city gates in Ostia, the Porta Laurentina, Magna Mater may have been viewed upon as a divine protector of the city, which might also be reflected in her iconography. Inscriptions, together with attributes of sculptures unearthed in Ostia, such as flutes and tambourines, may indicate that music, loud noises and dancing were important elements of the ritual performances, as is described by literary accounts from Rome. Many of the votive offerings had been given to the Campus Magna Mater by highborn citizens, which may suggest an interest among the higher echelons of society in the Magna Mater cult. The presence of four portraits of emperors may even suggest that the Magna Mater cult was associated with emperor worship. To map the Magna Mater cult's development over time in Ostia, I have compared two different periods of time,namely the religious activity that probably took place around the year 150 AD with the year 350 AD. There were few noticeable changes to the Campus Magna Mater in regards to architecture and the space of the precinct in general. However, a decline in votive offerings was discovered from the fourth century AD. This may have been a result of lack of interest over time or peaceful continuity without need of changes.