Nils Kjær - rara avis? Stilanalyse av noen utvalgte essay av Nils Kjær

Abstract

Denne avhandlingen er en studie av stilistikken i tekstene «Vinterland» 1905/06, «Brekkestøbreve I» 1912 og «Sjølisproget» 1917 av forfatteren Nils Kjær (1870-1924) for å kaste lys over uttrykket om forfatteren som rara avis - sjelden fugl. Jeg gjør rede for essayteori og forstår essayet som en forlengelse av den klassiske talen i antikken. Tekstenes essayistiske trekk blir diskutert ut fra den tyske essayteoretikeren Gerhard Haas´ liste over 12 topoi, kjennetegn, på essay. Stilanalysen baserer seg på hvordan elocutio, utsmykningen av den klassiske talen, kommer til uttrykk, hvor Jacob Rosteds klassiske lærebok i retorikk fra 1810, og Helge Nordahls Antikkens troper og figurer blir anvendt. Videre undersøker jeg muligheten for å finne tegn på actio, som uttrykk for et sammenfall mellom kroppsbevegelse og tankebevegelse i essayene. En diskusjon av tekstenes tematikk avklarer at de ikke er så innholdsløse som Kjærs kritikere mener Kjærs essay er, og jeg diskuterer også det problematiske ved å skrive om en forfatter som går fra å inneha radikale holdninger til å uttrykke reaksjonære, antidemokratiske på slutten av forfatterskapet. I avhandlingen diskuterer jeg hva det er mulig å si om Kjærs skriveevner, og konkluderer med at Kjær i stor grad har brukt allitterasjon, assonans, homoiteleuton og polyptoton i disse tre tekstene. Avslutningsvis setter jeg uttrykket rara avis inn i en større kontekst, hvor det kobles opp mot at essaysjangeren har hatt en posisjon som det ypperste innen skrivekunst og at forfatteren Nils Kjær også hadde en posisjon som litteratur- og teaterkritiker, forfatter av suksesskomedien Det lykkelige valg, og var en kjent person i grupperingen «etter-bohemen». Jeg argumenterer med at alle disse faktorene sammen kan ha forsterket uttrykket rara avis som i utgangspunktet er brukt for å beskrive Kjærs evner til å skrive bedre enn de fleste.

This master thesis investigates how the latin quote rara avis- rare bird, has been linked to the norwegian author and essayist Nils Kjær (1870- 1924) by looking into elocutio, writing style, in three short texts, namely «Vinterland» from 1905/06, «Brekkestøbreve I» from 1912 and «Sjølisproget from 1917». Rara avis, is to be understood as someone better than other writers. I present modern theories that tries to explain the nature of the essay, and view it as a transformation of the classical speech dating back to the days of the Anticquity. I use the German theoretic Gerhard Haas` list of 12 characeristic signs of the essay, in order to determine if the three texts can be referred to as essays. I analyse the writing style in the essays by using a model of good style found in Jacob Rosteds book of rhetorics from 1810, based on Hugh Blairs famous lectures from 1783. Furthermore I also investigate what sorts of figures of speach and tropes that are present in the texts as listed in Helge Nordahls` reference book of common figures and tropes in the classical speech. I briefly discuss the themes in the three texts, in order to establish if they are "without" meaning, as some of Kjærs resent critics have claimed. I claim that they are not. In the thesis, I also discuss the problematic ethic issues conserning devoting a master to Nils Kjær, an author that transformed from advocating left-side ideals, but turned extremely right wing and expressed anti-democratic views in his later years. I also discuss what is possible to say about Nils Kjærs abilities to write, and conclude that his chosen figures of speech in these texts are allitteration, assonace, homoiteleuton and polyptoton. The quote rara avis is briefly discussed in a broader context and I conclude that the qoute is to be understood, not only through the authors ability to cleverly use figures of speech, but also relate it to his fame as a litterature critic, and author of the famous comedy Det lykkelige valg, and his personal life as an important member of the group «etter-bohemen». My main argument is that all these factors together enhance each other and explain why Nils Kjær, by some, has been seen as rara avis.