Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSøreide, Rakel Askelandeng
dc.date.accessioned2014-08-14T09:28:26Z
dc.date.available2014-08-14T09:28:26Z
dc.date.issued2014-05-15eng
dc.date.submitted2014-05-15eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/8277
dc.description.abstractDenne avhandlingen drøfter hvilke funksjoner Parthenon kan ha hatt når det stod ferdig, og i de påfølgende årene. Det kan være liten tvil om at Parthenon var en form for religiøs bygning. For eksempel, huset Parthenon, eller var Parthenon forbundet med en kult for Athene? Det neste spørsmålet er hvilke politiske funksjoner Parthenon kan ha hatt. For å kunne svare på disse spørsmålene, ble det gjennomført en undersøkelse av Parthenon sine forgjengere og andre relaterte bygninger. Eksternt arkeologisk materiale av spesiell betydning er alteret, Athentempelet for Athene Polias, og dets etterfølger Erechtheion. Videre helligdommer fra Olympia og Delos ble og brukt til sammenligning med Akropolis, og Parthenon på grunn av at begge har til felles et uvanlig forhold mellom alter og tempel. Parthenons dekorasjoner, inkludert den store statuen av Athena Parthenos, ble studert med det formål å finne ut hva de kan fortelle oss om funksjonene til Parthenon. En gjennomgang av de religiøse hendelsene som fant sted på Akropolis, med tilknytning til Athene Polias kulten under den klassiske perioden er og blitt foretatt. Her lå hovedfokuset på Panathenaia festivalen, dette på grunn av den nære sammenhengen mellom festivalen og Parthenon frisen. Også en gjennomgang av hva de antikke forfatterne kan fortelle oss om Perikles byggeprogram, mer spesifikt Parthenon politiske rolle og betydning, er og blitt foretatt. Den endelige konklusjonen på disse spørsmålene var at basert på en mangel på arkeologiske og skriftlige bevis er det lite sannsynlig at Parthenon huset en kult til Athena Parthenos lik den for Athena Polias. Parthenon hadde imidlertid andre funksjoner som normalt blir koblet til en tempel bygning, epigrafiske kilder beviser at Parthenon fungerte som et skattekammer, og man vet med sikkerhet at parthenon huset en stor gudestatue av Athene Parthenos. Basert på dette kan man kalle Parthenon for et tempel til tross for den mulige mangelen på kultfunksjon. Når det gjelder den politiske siden kan man basert på de antikke skrift kildene som beskriver Parthenon direkte, og indirekte, som en svært viktig bygning. Et monument over Athens makt, og ære som de verdsatte over alt annet.en_US
dc.format.extent2914074 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectklassisk arkeologi
dc.subjectParthenon
dc.subjectAkropolis
dc.subjectAthen
dc.subjectGresk religion
dc.subjecttempler
dc.titleHvilke funksjoner hadde Parthenon?eng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.degreeMaster i Arkeologi
dc.description.localcodeMAHF-ARK
dc.description.localcodeARK350
dc.subject.nus713306eng
fs.subjectcodeARK350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel