Show simple item record

dc.contributor.authorHarthug, Henrikeng
dc.date.accessioned2014-08-21T07:32:42Z
dc.date.available2014-08-21T07:32:42Z
dc.date.issued2014-05-15eng
dc.date.submitted2014-05-15eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/8308
dc.description.abstractDenne oppgaven tar for seg strategier i de norske vaksinasjonsprogrammene i perioden fra 1940 til 1983. 1940- og 1950-årenes vaksinasjonsstrategier ble preget av lovgivning som gjorde vaksinasjon påbudt. Imidlertid ble de de påbudte vaksinene mot tuberkulose og kopper søkt gjennomført uten bruk av straff eller trusler om straff. Befolkningen skulle overtales gjennom argumentasjon som bygde på en kombinasjon av saklige argumenter og frykt for smitte, og appeller til individets plikt. I 1950-årene ble nye vaksiner tatt i bruk, i hovedsak på frivillig basis. Perioden ble førøvrig preget av en rekke ulike strategier, der enkelte vaksiner ble gjenstand for påbud, mens andre forble frivillige. Innføring av kombinasjonsvaksiner mot difteri, stivkrampe og kikhoste gjorde gjennomføringen av vaksinasjonstiltakene mot en rekke sykdommer enklere. Vaksinasjon rettet seg i hovedsak mot barn i spebarn- og skolealder. Utbygging av helsesøstertjeneste og skolehelsetjeneste ble viktige strukturelle tiltak til vaksinasjonsstrategiene, særlig fra slutten av 1950-årene, og gjorde det mulig å ta i bruk stadig flere vaksiner i 1960- og 1970-årene. Samtidig gjorde den epidemiologiske transisjon de fleste sykdommer sjeldne og endret på premissene for vaksinasjonsarbeidet. Obligatorisk koppevaksinasjon hadde i økende grad blitt kritisert fra 1960-årene fordi komplikasjonsfaren ikke stod i et rimelig forhold til risikoen koppesmitte utgjorde. Først i 1976 ble påbudt koppevaksinasjon for spebarn oppgitt, i forbindelse med at kopper var i ferd med å utryddes globalt. Ved inngangen til 1970-årene hadde argumentene som appellerte til individets plikt vist seg lite hensiktsmessige. Rettighetstenkning vektla individets rett på beskyttelse mot sykdom, og lot seg vanskelig kombinere med vaksinasjonsplikt, men medisinske argumenter og argumenter som bygde på smittefrykt ble videreført. Samtidig forsterket rettighetstenkningen myndighetenes forpliktelse til å søke vaksinasjon brukt konsekvent.en_US
dc.format.extent1273178 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectNorge
dc.subjectVaksiner
dc.subjectHelsepolitikk
dc.subject1900-tallet
dc.titleMellom påbud og frivillighet: Strategier i de norske vaksinasjonsprogrammene 1940-1980eng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.degreeMaster i Historie
dc.description.localcodeMAHF-HIS
dc.description.localcodeHIS350
dc.subject.nus713107eng
fs.subjectcodeHIS350


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record