Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNilsen, Ahl Vegardeng
dc.date.accessioned2014-08-25T10:26:07Z
dc.date.available2014-08-25T10:26:07Z
dc.date.issued2014-05-14eng
dc.date.submitted2014-05-14eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/8325
dc.description.abstractThis thesis explores how the sultanate supplanted the caliphate as the most widespread system of government, the latter being perceived as the ideal governing institution by muslims of the Middle Ages. By studying a set of normative sources from the time period in question, the thesis sets out to explain how discoursive changes in the aformentioned texts can help us understand this significant change in the pre-modern system of government in the Middle Eastern Middle Ages. The writers of the normative sources from the "transitional" period are al-Māwardī (d. 1058) and al-Ghazālī (d. 1111), who both lived in a time when the Abbasid caliphate still was in effect. But when multiple warrior-dynasties from the steppes in the East rose up, the Abbasid caliph gradually lost his autonomy. It is also from this time period that the sultan first enters the stage, initially as a liege or "friend" of the caliph, but in reality the sultan was the de facto ruler of the caliph. The thesis also asks how normative writers from a sultanate responded to the relatively new system of government. The sultanate this thesis studies is the Mamluk sultanate (1250-1517). The Mamluks of Egypt and Syria were a caste of military slave soldiers who, after the death of their Ayyubid master in 1249, rose to power in their own right. The thesis then sets out to examine how two normative writers from the Mamluk period, namely Ibn Taymīya (d. 1328) and Ibn Khaldūn (d. 1406), wrote about the sultanate. Are there similarities between the writers of the caliphate period and the sultanate period, or did they write more in tune with their new historical reality? Another question is how did Ibn Taymīya and Ibn Khaldūn position themselves towards the sultanate, did they approve or disapprove of it? The last part of the thesis explores whether there was any resonance between the normative writers demands and expectations and how the Mamluk sultans administered the sultanate. For this part, the thesis analyzes a set of sources from the late 14th century and the 15th century from a historian who was close to the Mamluk sultans, namely Ibn Taghrībirdī (d. 1470). One example: Ibn Taymīya underscored justice as a value that had to be prevalent in the system of government, but how did the Mamluks themselves think of justice, did they share Ibn Taymīya's concerns? Finally, there are a couple of common themes throughout the thesis. The first I would like to mention is the relationship between the caliph and the sultan. This thesis examines firstly how the normative relationship between the two were stated in the sources, secondly it also examines the historical relationship between several caliphs and sultans from the Mamluk sultanate. Another common thread is how the normative writers justified the need for rulers and powerholders. This part of the thesis shows that Sunni writers justified this need in a similiar fashion over centuries, but with important variations. It also highlights how Sunni writers did not write in a vacuum, they were writing in contexts of competitive religious views within Islam, which materializes in their discussions.en_US
dc.description.abstractDenne masteroppgaven studerer hvordan sultanatet kom til å erstatte kalifatet, den ideelle styreformen for sunnimuslimene, som den mest utbredte styreformen i Midtøstens middelalder. Ved å studere et sett av normative tekster fra denne perioden søker oppgaven å forklare hvordan diskursive endringer i de nevnte tekstene kan hjelpe oss å forstå denne betydningsfulle endringen i styreform. Forfatterene av de normative tekstene fra "overgangsperioden" er al-Māwardī (d. 1058) og al-Ghazālī (d. 1111), som begge levde i en tid der abbasidekalifatet fortsatt var gjeldende. Men da flere dynastier fra steppene i øst skred frem og erobret blant annet bagdad, mistet abbasidekalifen gradvis sin autonomi. Det er også fra denne perioden at sultanen først kommer frem, i starten som en slags undersått og "venn" av kalifen, men som i realiteten var kalifens hersker. Oppgaven tar også sikte på å studere hvordan normative tekster fra et sultanat forholdt seg til den relativt nye styreformen. Sultanatet denne oppgaven studerer er mamlukksultanatet (1250-1517). Mamlukkene av Egypt og Syria var en kaste av militære slavesoldater som, etter deres ayyubideherres død i 1249, tok makten i sine egne hender. Oppgaven undersøker hvordan to forfattere av normative verk fra mamlukkperioden, Ibn Taymīya (d. 1328) og Ibn Khaldūn (d. 1406), skrev om sultanatet. Var det en sammenheng mellom de normative tekstene fra kalifatperioden og de fra sultanatperioden, eller var de sistnevnte mer i takt med sin historiske kontekst? Et annet spørsmål er hvordan Ibn Taymīya og Ibn Khaldūn posisjonerte seg med hensyn til sultanatet, godkjente de eller fordømte de det? Den siste delen av oppgaven utforsker hvorvidt det var en resonans mellom forfatterenes ønsker og krav i tekstene og hvordan mamlukkene forvaltet sultanatet, påvirket forfatterne mamlukkene? I denne delen analyserer oppgaven et sett med kilder fra det sene 1300-tallet og 1400-tallet fra en historiker som var tett på mamlukksultanene, nemlig Ibn Taghrībirdī (d. 1470). Et eksempel på dette er Ibn Taymīyas vektlegging av rettferdighetens fremtredende rolle i styreformen, delte mamlukkene Ibn Taymīyas tanker om rettferdighetens plass i sultanatet? Det er noen tematikker som går igjen i løpet av oppgaven. Den første jeg vil trekke frem er forholdet mellom kalifen og sultanen. Oppgaven studerer først dette forholdet i de normative kildene, men den studerer også forholdet mellom flere historiske kalifer og sultaner i fra mamlukksultanatet. Et annet tema er hvordan de normative forfatterne rettferdiggjorde behovet for herskere og maktholdere. Denne tematikken viser at disse sunniforfatterne rettferdiggjorde behovet for herskere på noenlunde den samme måten i løpet av flere århundrer, men med viktige variasjoner. Dette viser at forfatterne ikke skrev i et vakuum, de skrev i en kompetitiv kontekst blant ulike religiøse syn innad i islam, hvilket materialiserer seg i deres diskusjoner.en_US
dc.format.extent1121167 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectSultan
dc.subjectKalif
dc.subjectMamlukk
dc.subjectal-Māwardī
dc.subjectal-Ghazālī
dc.subjectIbn Taymīya
dc.subjectIbn Khaldūn
dc.subjectIbn Taghrībirdī
dc.subjectMakt
dc.subjectStyreform
dc.titleFra kalif til sultan: En analyse av teori og praksis rundt styreform og makt i middelalderen og i mamlukkperioden (1250-1517)eng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.degreeMaster i Historie
dc.description.localcodeMAHF-HIS
dc.description.localcodeHIS350
dc.subject.nus713107eng
fs.subjectcodeHIS350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel