"Fanger ere som Børn" - Bruken av disiplinærstraff i Norges straffanstalter ca. 1850-1900

Abstract

Denne oppgaven omhandler bruken av disiplinærstraff i Norges straffanstalter i siste halvdel av 1800-tallet, hvor den slutter ved fengselsloven av 31. mai 1900. Den tar for seg både de institusjonelle rammene rundt og praktiseringen av slike straffer. Bruken av disiplinærstraff var en sentral del av fangebehandlingen for å forbedre de kriminelle til å bli lovlydige samfunnsborgere. Fangenes hverdag innenfor straffanstaltenes murer var preget av en streng fengselsdisiplin, og det minste brudd på fengselets regler ble slått ned på. Det blir i denne oppgaven lagt vekt på forvalterne av frihetsstraffen, og da særlig fengselsdirektørene, sin rolle i fengselet og hvorvidt de kunne bruke skjønn med anvendelse av disiplinærstraff. Oppgaven har en kronologisk struktur, og ser nærmere på eventuelle endringer av lovverket og praktiseringen av slike straffer. Midten av 1870-tallet kan på mange måter ses på som et skille da bruken av disiplinærstraff fikk et dødelig utfall på Bergenshus Festnings slaveri. I tillegg til dette ble Fengselsstyret opprettet i 1875 som en følge av økende profesjonalisering og byråkratisering av selve avstraffelsen og rettsvesenet. Oppgaven ser på om dette skillet fikk noen betydning i form av innskrenkning av fengselsbestyrelsens handlingsrom ved praktiseringen av disiplinærstraff.