Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEgeberg, Marianneng
dc.date.accessioned2014-09-01T09:21:25Z
dc.date.available2014-09-01T09:21:25Z
dc.date.issued2014-05-15eng
dc.date.submitted2014-05-15eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/8392
dc.description.abstractTemaet for denne oppgaven er kvinnelige aktørers politiske gjennomslagskraft. Dette undersøker jeg gjennom en kampsak og to aktører; Margarete Bonnevie og Alva Myrdal, to kvinneforkjempere i henholdsvis Norge og Sverige i mellomkrigstiden. Kampsaken er striden om gifte kvinners arbeidsrett i perioden 1925 til 1939. Denne saken fikk to forskjellige utfall i de relativt like landene Norge og Sverige. I Sverige ble det vedtatt en lov i 1939 som gjorde det forbud å si opp personer på grunn av giftemål, mens i Norge ble det fattet et vedtak i LO og regjeringspartiet Arbeiderpartiet om lik arbeidsrett, men som åpnet for å innskrenke arbeidsretten i økonomiske krisetider. Problemstillingen som blir drøftet er: Hva skulle til for at kvinnelige aktører som Margarete Bonnevie og Alva Myrdal kunne få politisk gjennomslag i det politiske systemet i mellomkrigstiden i Norge og Sverige? Graden av gjennomslag blir analysert gjennom deres synspunkter, motiver og kvinneideal. Dette har blitt sett i sammenheng med hvordan deres eget parti og aktører i andre partier og kvinnebevegelsen argumenterte i den samme saken. Videre ses det på hvordan Bonnevies og Myrdals eget parti, aktører i andre partier og kvinnebevegelsen stilte seg til Bonnevie og Myrdals synspunkter, motiver og kvinneideal. Den svenske historikeren Yvonne Hirdman har utarbeidet en teori for å forklare kvinnenes sosiale underordning i mellomkrigstiden. Denne har møtt kritikk fra flere forsker blant annet Renée Frangeur, som har skrevet avhandling om striden om de gifte kvinnenes arbeidsrett i Sverige. Frangeur mente at med mer dynamiske teorier for å forklare mennesker argumenter, handlinger og intensjoner kunne man skape et annet bilde av den samme perioden. Det samme er denne oppgavens grunnlag. Med utgangspunkt i et aktørperspektiv og dynamiske teorier viser denne fremstillingen av Margarete Bonnevie og Alva Myrdal at fokuset på enkeltaktører kan gi et "lysere" bilde av kvinners muligheter og intensjoner til å sprenge grensene som styrte det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Det var nødvendigvis ikke slik at alle kvinner ble styrt av disse normene og reglene. Oppgaven tar for seg både strukturelle og aktørmessige faktorer som forklarer hvorfor denne saken om gifte kvinners arbeidsrett fikk ulikt resultat i henholdsvis Norge og Sverige, og hvorfor grad av gjennomslag ble ulikt for Bonnevie og Myrdal.en_US
dc.format.extent698408 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectMellomkrigstiden
dc.subjectLønnsarbeid
dc.subjectKvinner
dc.subjectSverige
dc.subjectNorge
dc.subjectKjønn
dc.titlePå kant med genussystemet? Margarete Bonnevie og Alva Myrdals kamp for gifte kvinners arbeidsretteng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.degreeMaster i Historie
dc.description.localcodeMAHF-HIS
dc.description.localcodeHIS350
dc.subject.nus713107eng
fs.subjectcodeHIS350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel