Undervisning med og om tegneserier på ungdomstrinnet

Abstract

Sammendrag Hovedmålet med oppgaven er å vise tegneseriens potensial i undervisningen. Et potensial jeg mener ikke er fullt utnyttet. Det har jeg vist gjennom fire kapitler hvor jeg først viser tegneseriens utvikling fra korte avisstriper med humoristisk innhold, til lange grafiske fortellinger med samlebegrepet grafisk roman. Målet med kapittel 2 var å vise bredden og kvaliteten som er utviklet og som inneholder et stort potensial for både læring og gode leseopplevelser. Jeg viser i kapittel 3 hvordan det er utviklet et begrepsapparat for vurdering av og samtale om tegneserier. Det var først serieskapere som Will Eisner og Scott McCloud som startet dette arbeidet. Siden har akademia vist større interesse for området, først innen kulturstudier, men siden innen språk og utdanning. Det er først og fremst i USA forskningsfeltet økte. Europa og Norden har kommet etter, men i Norge feltet fremdeles lite. Jeg har derfor støttet meg på litteratur og forskning utenfor Norge. Målet med dette kapitlet var å vise at det er utviklet en tegneseriens diskurs med tilhørende begrepsapparat. Et begrepsapparat som også kan brukes i undervisningssammenheng. I en gjennomgang av læreplaner og lærebøker i kapittel 4 viser jeg først tegneseriens plass i planverk. Jeg går så gjennom læreverkene i norsk for å se hvilke tegneseriebegrep elevene møter og hva slags arbeidsoppgaver bøkene legger opp til. Tegneserien kom inn i læreplanene i 1985 og har siden vært til stede i formuleringer og mål. I gjennomgangen av læreverkene viser jeg at vekt og behandling av tegneserien er svært forskjellig. Det er også en tendens til et lite oppdatert bilde av tegneserien som uttrykksform og oppgavene knyttet til temaet bærer i stor grad preg av gjøring og mindre refleksjon. En undervisning med basis i enkelte av verkene vil derfor ikke utnytte tegneseriens potensial. I kapittel 5 argumenterer jeg for tegneseriens unike kvaliteter og potensial i undervisningen. Jeg viser også eksempler på hvordan dette potensial kan utnyttes i undervisningen. Jeg konkluderer med at tegneserien har et potensial som på bakgrunn av lærebøkenes posisjon som premissleverandør til undervisningen utnyttes i varierende grad. Det vil da først og fremst være lærerens interesse og kompetanse som avgjør hvordan elevene møter tegneseriens potensial i undervisningen.

Summary The present thesis explores the potential of comics in education. A potential I find unfulfilled. I have examined this through four chapters. In chapter 2 I show the development of comics from short comic strips in newspapers up to the present and what is called the graphic novel. I intend with this chapter to present the quality and range developed over the years and the potential for both learning and good reading experiences which lies therein. In chapter 3 I present the concept device developed for close examination and conversation on comics as a topic. Comic creators Will Eisner and Scott McCloud started this work. Later there has been a steadily increasing academic interest in the field of comics. First in cultural and social studies, and later on in language and education. American universities were first to show interest in comics studies. Europe has followed. In the Nordic countries Norway has been a slow follower. Because of this fact I had to rely mostly on research and literature from other countries. With this chapter my aim was to present a comics discourse and concept device. A concept device which also can be used in lower education. I examine closely comics place in curriculums and textbooks in chapter 4. In the textbooks I have evaluated the comic concept and tasks presented. Comics as a topic was first introduced in the curriculum in 1985 and has since been present. In my examination I found that the textbooks presented comics as a topic in very different ways and also with different priority. I found that most textbooks present a rather dated picture of comics in general and tasks given to students are often formal and do seldom challenge reflection. Teaching comics based on most textbooks do not explore comics full potential. In chapter five I promote the unique qualities of comics as literature and potential in education. I also demonstrate examples from my own teaching in order to show the potential. I conclude stating that comics, especially in the form of the graphic novel, has an unfulfilled potential and due to the textbooks position in teaching is fulfilled in varying degree. The competence and interest of the teacher is, as I see it, the key to the fulfillment of comics potential in education.