Gjennom grottekartlegging, kjemiske analyser av litologien og strukturgeologiske målinger, danne en plausibel dannelsesmodell for Burfjellgrotta, Rana, Nordland

Abstract

Denne oppgaven er en del av Glomdalsprosjektet og er knyttet opp til nykartleggingen av Burfjellgrotta høsten 2012. Den har som formål å bidra til økt innsikt i glasial påvirkning på grottedannelse i høyereliggende områder. Målsetningene med oppgaven er å sammenstille kartleggingsdataene til et stort kart over hele Burfjellgrotta, gjennom kjemiske analyser av litologien og strukturgeologiske målinger se om det er noen sammenheng mellom grottas posisjon, variasjoner i løseligheten i litologien og sprekker. I tillegg til dette skal det lages en plausibel dannelsesmodell for grotta. For å få til dette ble det tatt bergartsprøver av litologien som det ble gjennomført glødetap- og syreuløselighetsanalyse på, og den syreløselige resten ble titrert for å finne hardhet og Mg/Ca-forhold. På utvalgte marmorprøver ble det gjennomført kinetikkeksperimenter for å undersøke løseligheten. Resultatet fra grottekartleggingen er en sammenhengende grotte på totalt 2561,9 m. Grotta er en labyrintgrotte av freatisk karakter med både anastomoserende- og nettverksformede passasjer, i tillegg til en større dreneringsrute. Den er med høy sannsynlighet dannet subglasialt ved topografisk reversert vannstrøm. Lokale vadose former vitner om at grotta også har hatt perioder med topografisk styrt vannstrøm. På grunn av grottas topografiske posisjon og passasjestørrelse er den med høy sannsynlighet svært gammel. Det er også nærliggende å tro at den er gjenværende deler av et større grottesystem. Sekvensen består av både marmor, dolomittførende marmor og dolomitt. Det er i sekvensens nedre deler, hvor all marmoren er, majoriteten av passasjene ligger. Grottas posisjon i litologien ser derfor ut til å være styrt av en kombinasjon mellom løselighet og sprekker.