Fattigdom og frivillig velferd i Norge. En kvalitativ studie av brukere ved Robin Hood Huset i Bergen

Abstract

Denne oppgaven handler om mennesker som kan betegnes som fattige i Norge, og som benytter seg av frivillige organisasjoner som et supplement til det NAV kan gi. Jeg har fokusert på en stiftelse i Bergen som heter Robin Hood Huset, som er et sosialt møtested for økonomiske vanskeligstilte. Der kan man få gratis klær, mat, bruke internett og telefon, men også få et sosialt fellesskap. For de som er arbeidsledige, sykemeldte eller uføretrygdet, kan det være viktig å ha et sted å gå til om dagene når alle andre er på jobb. Det sosiale felleskapet og det å «bli sett» er viktig på Robin Hood Huset. I denne oppgaven har jeg hatt et fokus på de norske brukerne på Robin Hood Huset, selv om en stor del av brukerne er fra utlandet. Dette er fordi jeg synes det har vært interessant å finne ut av hvordan nordmenn, som er født og oppvokst i et av verdens rikeste land, synes det er å oppholde seg på Robin Hood Huset, som på folkemunne kalles «fattighuset». Jeg har gjort seks intervjuer med brukere, og jeg har utført deltagende observasjon på huset. Temaene har vært relasjoner og fellesskap, hvordan det er å ta i mot gaver, og stigmatisering rundt det å være bruker av et såkalt fattighus. Jeg har observert at det er en tydelig gruppeinndeling på huset – det er tre hovedgrupper; Nordmenn, arbeidsinnvandrere og Rom-folk. Jeg har studert samhandling og relasjoner mellom de norske og de utenlandske. For å analysere hvordan disse grupperingene viser seg, har jeg brukt Simmel sine tanker om «den fremmede» og Goffman sin teori om «face-work» og ikke-verbal kommunikasjon. I tillegg til å ha studert miljø og relasjoner på huset, har jeg vært interessert i å se på hvordan brukerne synes det er å ta imot gavene som blir gitt på huset. Jeg har brukt Marcel Mauss sin teori om gaven i et sirkulasjonsperspektiv, og sett dette i forhold til gavene som blir gitt på Robin Hood Huset. Gaveperspektivet til Mauss handler om tre aspekter: gi, ta imot, og gjengjelde. Siden brukerne på Robin Hood Huset ikke har mulighet til å gjengjelde samme type gave, blir gjenytelsen annerledes. Gjenytelsen fra brukernes side er takknemlighet, og en underordning av gaven og generøsiteten. Jeg har også vært opptatt av begrepet fattigdom, og hvorvidt brukerne på huset kan defineres som fattige. I henhold til Georg Simmel blir «den fattige» definert som fattig når vedkommende tar i mot hjelp. Men jeg har vært opptatt av brukernes subjektive mening omkring fattigdom. Dette er et følsomt tema, og jeg har fått varierende svar fra informantene om dette temaet. Det er tydelig at det er mye stigmatisering og skam rundt det å ha dårlig råd/ 3 bli oppfattet som fattig, og dette blir enda tydeligere da flere av informantene fortalte at de synes det er flaut å være bruker på Robin Hood Huset. Tanker omkring stigmatisering blir analysert med hjelp av Goffman.