Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBerg, Sunniva Rellingeng
dc.date.accessioned2014-12-08T12:16:42Z
dc.date.available2014-12-08T12:16:42Z
dc.date.issued2014-11-20eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/8851
dc.descriptionRevised version: Transcriptions removed
dc.description.abstractThe purpose of this thesis is to try to understand how a selection of Norwegian fiction authors' habitus is expressed through opinions, choices and attitudes related to the use or absence of digital publishing in their work. In an ever more digitized world, Norwegian authors risk losing many readers if younger generations feel that ebooks in foreign languages are easier and cheaper to obtain than Norwegian alternatives. This master thesis presents a study based on qualitative interviews with eighteen Norwegian authors. The authors were interviewed about their thoughts, choices and attitudes when it comes to digital publishing of their own literary work. Not many previous studies have dealt with the author's role in digital development inside a narrow language field. This thesis emphasizes the important role of the author, as the producer of the raw material in the literary market. The qualitative study shows that the majority of the authors were ambivalent to the development of the ebook, hesitant to position themselves as decidedly positive or negative towards it. As professionals, they emphasized writing quality books, and were less concerned about how their books were sold or distributed. Additionally, the Norwegian authors' financial concerns and priorities are inevitably situated within a regime of political, social and economic forces that promotes the printed book over the ebook. Norwegian policies are established to enhance and maintain diversity in the literary field, providing economic support to a wide variety of writing projects. However, this support is mainly aimed at projects that result in printed rather than digital publications. Norwegian authors, being part of this regime, may not see the possibilities that exist. Many of the authors in the study were sceptical towards the digital as opposed to the printed format because in more recent tradition a proper author is considered to be someone whose work is manifested as a physical object of printed sheets of paper bound within a cover. An author can be a fiction writer, writer of children's books or thrillers. The term digital writer or game writer is less likely to occur. However, the digital technology brings new possibilities and opportunities. In order to strengthen the Norwegian literature in the national and international market, it may be important to realize this and encourage experimentation with new digital forms and publishing models.en_US
dc.description.abstractFormålet med denne oppgåva har vore å prøve å forstå korleis eit utval norskspråklege forfattarar sin habitus kjem til uttrykk gjennom meiningar, val og haldningar knytt til bruk av eller fråvere av digital publisering. I ei stadig meir digitalisert verd, risikerer norske forfattarar å miste mange lesarar dersom yngre generasjonar opplever at framandspråklege ebøker er enklare og billigare å skaffe enn norske alternativ. Denne masteroppgåva presenterer ei undersøking basert på kvalitative intervju med atten norske forfattarar. Forfattarane blei intervjua om tankar, val og haldningar knytt til digital publisering av eigne litterære verk. Få undersøkingar har tidlegare gått inn på forfattarane si rolle i den digitale utviklinga, innanfor eit lite språkområde. I denne oppgåva ønskjer eg å vise at forfattarane kan spele ei sentral rolle sidan dei sit på råvarene i den litterære marknaden. Den kvalitative undersøkinga viser at mange av forfattarane sit på gjerdet for å sjå an utviklinga av digital litteratur. Dei overlét mykje til forlaga, og stoler på at forlaget veit best når det kjem til økonomi, marknadsføring og digital utvikling. I intervjua kjem det fram ei romantisert oppfatning av forfattaren, som ein som ikkje er interessert i noko anna enn å skrive best muleg. Måten det litterære feltet er konstruert på, kan avgrense mulegheitene som forfattarane ser. Regimet forfattarane skriv innanfor løftar opp papirboka og det er dette mediet forfattarane først og fremst er interessert i å utforske. Det verkar som om det ligg ei frykt for at papirboka skal forsvinne, som hindrar utforsking av det digitale mediet. Men for at digitale bøker skal bli betre, trengst meir involvering frå forfattarane si side. Det litterære regimet, med sine sosiale konstruksjonar, løftar fram éin type forfattar. Det kan vere krimforfattar, poet, novellist eller romanforfattar, men det er ein forfattar som skriv fysiske bøker. Sjeldnare er det snakk om spelforfattar eller digital forfattar. Regimet gjer at biletet av kva ein forfattar kan vere blir snevra inn, og berre kretsar rundt papirbøker og kjærleiken til dette mediet. Men den digitale teknologien skapar nye mulegheiter. Det finst eit digitalt handlingsrom som det kan vere viktig å ta i bruk ved å eksperimentere med nye digitale former og publiseringsmodellar. Dette kan styrke den norske litteraturen nasjonalt og globalt.en_US
dc.language.isonnoeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectHabitusnob
dc.titleMotstand mot og vilje til digital publisering. Kunstnariske og profesjonelle haldningar hos forfattarar granska som sosiokulturell habituseng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.degreeMaster i Digital kultur
dc.description.localcodeMAHF-DIKUL
dc.description.localcodeDIKULT350
dc.subject.humordelektronisk publiseringno
dc.subject.humordforfattereno
dc.subject.nus719906eng
fs.subjectcodeDIKULT350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel