| dc.description | Denne masteroppgaven handler om menn med høy utdanning og deres holdninger og erfaringer med å være fedre. Farsforskning har de siste tiårene blitt et omfattende felt, og man har spesielt vært opptatt av å se på hvordan fedre forholder seg til den offentlige politikken. Fedrekvoten som ble innført i 1993 har medbrakt en forventning om at fedre skal delta mer i barneomsorgen. Man snakker derfor gjerne om farskapet i dag som nytt og forskjellig fra de tradisjonelle farskapet som var vanlig for flere tiår siden (Lorentzen, 2012). Farsforskning har i hovedsak orientert seg rundt småbarnsfedre, jeg ville derfor skrive om fedre med barn i 10-årsalderen og 20-årsalderen. Jeg var interessert i å se på fedres egne erfaringer og holdninger. Jeg gjennomførte 8 semistrukturerte livsløpsintervju. Informantene fortalte om sine erfaringer fra barna ble født og frem til i dag. Alle mennene er gifte og har 2-4 barn i alderen 4-32 år. De har derfor en allsidig erfaring med å være fedre. Til felles for informantene er at de alle har lederstillinger eller høyt rangerte posisjoner i arbeidslivet. Fem av dem jobber i det offentlige og tre jobber i det private. Ved å intervjue fedre med eldre barn håper jeg å kunne tilbringe noe nytt til farsforskningen ved at man får et innblikk i hvordan det er å være far over en lengre tidsperiode. Det overordnede teoretiske utgangspunkt for oppgaven er Morgan (1992) sine begrep om ”fathering” og ”fatherhood”. Dette perspektivet bruker jeg fordi jeg er opptatt av hvordan det er å være far på individnivå og hvordan betingelser på samfunnsnivå kan påvirke farskapet. Fokuset mitt er omsorg og forholdet til barna, hvilken betydning jobben deres har for dem, utøvelsen av det å være far, og hva de mener om forventningene til fedre i dagens samfunn. Til støtte for begrepene til Morgan bruker jeg Connell (1995) sin beskrivelse av den hegemoniske maskulinitet. Den handler om hva som er det opphøyete maskuline idealet i samfunnet og den blir ofte forbundet med lønnsarbeid. Jeg diskuterer om den også kan tenkes å inneholde omsorg for barn. For å diskutere hvordan fedres yter omsorg for barn tar jeg utgangspunkt i Brandth og Kvandes (1998) og Dermott (2008) sin beskrivelse av maskulin omsorg. Jeg ser på om det er sånn at fedre har et vennskapsforhold og aktivt forhold til barna sine, som skiller dem fra mødres forhold til barna. For å teoretisere hvordan fedre tenker om kjønnsroller og forholdet mellom arbeidsliv og familieliv tar jeg utgangspunkt i Hochschild (1989) sine begreper kjønnsideologi og kjønnsstrategi. Funnene i oppgaven viser at menn med høy utdanning tillegger barna og familien stor verdi, og når det ser tilbake i tid er dette det viktigste for dem. Fedrene med barn i 10-årsalderen opplever hverdagen som stressende ved at de kjører og bringer barna i forhold til fritidsaktiviteter. Fedrene med barn i 20-årsalderen forteller om en mer avslappende hverdag som består av prat med barna. Til sammenligning er begge gruppene opptatt av at barna skal ha det bra og at det er viktig å være tilstede. Fedrene ser ikke på seg selv som så forskjellig fra sine ektefeller, selv om ektefellene ofte har hovedansvaret. Fedrene har alle godt betalte jobber, men de ser på familien som det viktigste. Informantene har ulike kjønnsideologier og dermed ulike holdninger til likestilling. Til felles for dem alle er likevel at de vil sette familien først. For å gjøre dette bruker de forskjellige kjønnsstrategier. For noen handler det om å gå ned i stillingsprosent, for andre å bytte jobb eller å jobbe i det offentlige. Det er vanskeligere for de som jobber i det private enn de som jobber i det offentlige å takle overgangen mellom det første og andre skiftet. Det er ulikt hvilke erfaringer informantene har i forhold til den offentlige politikken på fedre. Noen har benyttet seg av farspermisjon, mens andre har det ikke. Deres holdninger til denne varierer fra veldig positivt til veldig negativt. Flere av informanter mener at fedrekvoten ikke har noen betydning for deres videre forhold til barna. På samme tid relaterer fedrene seg til de samme farsidealene og er alle opptatt av omsorg for barna sine. Man kan dermed argumentere for at farspolitikken har hatt mye å si for samfunnsidealene, men kanskje ikke like mye å si for den enkelte far i denne studien. Når de sammenligner seg selv med sine egne fedre ser informantene på seg selv som mindre autoritære og tradisjonelle. Samtidig er det mange likheter ved at fedrene deres var tilstedeværende. Det er tydelig at informantene mener at det er større press på fedre i dag enn det var for noen tiår siden. Jeg diskuterer derfor om det er sånn at den hegemoniske maskuliniteten i dag både inneholder lønnsarbeid og omsorg for barn. Det kan argumenteres for at fedre begynner å få de samme problemene som mødre når det gjelder å balansere familieliv og arbeidsliv. | |
