Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRavneberg, Bodileng
dc.date.accessioned2015-02-12T13:05:58Z
dc.date.available2015-02-12T13:05:58Z
dc.date.issued2011-02eng
dc.identifier.isbn978-82-8095-074-5eng
dc.identifier.issn1503-4844
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/9379
dc.description.abstractI Norge er der store fylkesvise variasjoner når det gjelder sykefravær blant lærere i den videregående skolen. Flere videregående skoler sliter, eller har slitt med høye tall på fravær. Selv om fraværet ved skoler i Hordaland i den senere tid har vært lavere enn landsgjennomsnittet, er det slik at fraværet også her varierer mellom skoler og over tid på enkeltskoler. I undersøkelsen har vi sett nærmere på læreres opplevelse av sykefravær ved tre store videregående skoler i Hordaland. Dette er skoler hvis sykefravær har variert de siste årene. Vi har opparbeidet kunnskap om hva lærere framhever av faktorer som kan påvirke sykefraværet i positiv eller negativ retning. Faktorer som vi har sett nærmere på er trekk ved skolen som arbeidsplass, betraktninger om elevene og elevgrunnlaget, trekk ved ledelsen, organisasjonskulturen, betydningen av det faglige og det sosiale fellesskapet, betydningen av samarbeid og koordinering, sykmeldingspraksiser, rutiner, støtte og holdninger til sykefravær i lærerkollegiet og i ledelsen. Litt overraskende er det at mye er likt mellom de tre skolene. Dette gjelder synspunkter både på det som oppfattes som positivt og det som oppfattes som negativt. Et hovedinntrykk er at informantene oppfatter sykefraværet ved den skolen de arbeider på som lavt eller gjennomsnittlig og de mener alle at terskelen for å be om sykmelding er høy. Flere påpeker imidlertid at sykefraværet varierer fra avdeling til avdeling og fra klassetrinn til klassetrinn. Samtlige informanter fremholder at det mest positive ved skolen er forholdet til elevene og til kollegaene. Dette forklares i stor grad med at pliktfølelsen overfor elevene er stor, selv om noen også lurer på om ikke pliktfølelsen er for stor. Informantene synes at lærerne ved alle de tre skolene er flinke til å dra i lag og flinke til å se og støtte hverandre hvis noen opplever utfordringer i undervisningssituasjonen. Alle beskriver det sosiale og det faglige arbeidsmiljøet som veldig godt ved skolen sin. Det fremkommer imidlertid at det er vanskelig for nyansatte å orientere seg i alle arbeidsoppgaver de har ved siden av undervisningsoppgavene. Både nyansatte som er intervjuet, og informanter med lang fartstid ved skolene, mener at det i dag er behov for at nyansatte får en mer formell oppfølging den første tiden de er ved skolen. Når det gjelder organisasjonskulturen og måten ledelsen håndterer tingene på, er informantene mindre fornøyde. Samtlige informanter er opptatt av rektor og mellomledelsens rolle. Forskjellige sider ved rektorrollen opptar dem. Ved den ene skolen betones "den synlige" rektor, ved den andre "den verdsettende" rektor og ved den tredje den "besluttsomme" rektor. Felles for informantene er også at de ikke er fornøyd med måten mellomledelsen fungerer på, til tross for at den har fungert noen år. Flere mener at avstanden mellom den administrative ledelsen og lærerne er for stor. De savner mer systematikk i utøvelsen av lederskapet ved skolene. De ønsker at det brukes mer tid på skoleutvikling, arbeidsmiljø og tiltak som kan styrke organisasjonen. Der er også et sterkt savn etter faglig-pedagogisk kunnskapsutvikling. Flere av informantene uttrykker ønske om å opparbeide et felles fokus på "hva har vi, hvor skal vi gå herfra, hva er målene våre og hvordan skal vi nå disse?". Særlig ved den ene skolen løftes behovet for et bedre fysisk arbeidsmiljø fram som en faktor som kan ha betydning for fravær. Utover dette etterlyses det ved alle de tre skolene (men på ulike måter) behov for en tydeliggjøring og avklaring av rektors rolle og en avklaring av ansvars- og rollefordeling i ledelsen generelt. Videre løftes fram behov for et større fokus på skoleutvikling, arbeidsmiljø og kunnskaps- og organisasjonsutvikling som viktige bidrag som kan bedre fraværssituasjonen ved skolene. Økt kunnskap rundt de formelle prosedyrene i forbindelse med langtidssykefravær og opprettelse av en form for mentorordning for å "trygge" nyansatte vil også ha betydning. De intervjuede lærerne synes å ha liten kjennskap til skolens opplegg og tilrettelegging (formelle prosedyrer) i forhold til sykefravær. En viktig forklaring er at få av dem har erfaringer med langvarig sykefravær. Blant de intervjuede lærerne som har erfaring, pekes det på at tilretteleggingen kan skje for uformelt. Disse to forholdene kan være med på å forklare hvorfor så få av informantene i undersøkelsen heller ikke kjenner til oppfølgingsplanen. Informantene peker også på utfordringer knyttet til at de har fått mange nye oppgaver i skolen – de bruker selv betegnelsene "byråkratisering og dataifisering" av læreryrket i forbindelse med dette. Flere tar opp at de er frustrerte og bekymret over den pågående prosessen knyttet til ny arbeidstidsordning med telling av undervisningstimer for å ta igjen "tapte" timer.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherStein Rokkan Centre for Social Studieseng
dc.relation.ispartofseriesRapport 01-2011en_US
dc.titleMellom penger og pedagogikk. Om læreres opplevelse av sykefravær i den videregående skoleneng
dc.typeResearch reporteng
dc.description.versionpublishedVersion
dc.rights.holderCopyright Stein Rokkan Centre for Social Studies. All rights reserved.


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel