Show simple item record

dc.contributor.authorAskildsen, Jan Erikeng
dc.contributor.authorKjerstad, Egileng
dc.date.accessioned2015-02-12T13:31:53Z
dc.date.available2015-02-12T13:31:53Z
dc.date.issued2009-11eng
dc.identifier.isbn978-82-8095-065-9eng
dc.identifier.issn1503-4844
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/9385
dc.description.abstractThe report discusses various policy initiatives which are relevant for a governmental project with the aim of improving coordination between specialist health care services and municipal health care. Today the responsibility for supplying health care is shared between the central government and 430 municipalities. Possible suggestions are presented in a government white paper, «Stortingsmelding nr. 47 2008–2009, Samhandlingsreformen», presented June 2009 by the Ministry of Health and Care Services. It is argued in the white paper, and in this report, that key problems in administration of health care services are related to poor coordination of the two administrative levels. Main objective of the report is to discuss whether existing and suggested systems of financial arrangements will improve governance, and make room for better coordination. A main problem is that the two levels of governance are faced with financial systems which are not aligned to each other. The governmentally owned hospitals are partly financed by an activity based system, which gives the hospitals incentives to attract patients but also to reduce time spent within the hospital. Municipal health care services are financed from the municipalities’ block grants. These services include nursing homes and home based care, which are often supposed to be the recipients of patients from hospitals. But with a block grant system, they may want to reduce intake of these patients, which may have to stay too long at hospitals. Municipals also have the right to demand primary care physicians to work for the municipalities, by contract up to 20% of full time job. However, this possibility seems to be underutilized. This may again be explained by poor incentives within the municipalities, since payment to the physicians for this service will have to be taken from the block grants, which may have a high opportunity cost. In this report, several suggestions for change of finance of the health care sector are discussed. A much debated reform suggestion is to make municipalities partly responsible for finance of the hospital sector. This may be done by transferring a share of the hospitals’ activity based finance to municipalities, which in the next round have to pay for their inhabitants’ use of specialist health care services. The municipalities will receive their share as part of their block grants, and make payments based on activity. This will make it more profitable for municipalities to increase treatment locally, and correspondingly make less use of hospital services. A key problem is, however, whether the municipalities really are capable of affecting the stream of patients into hospitals, and then how strong incentives have to be for effects to be of any magnitude. Another problem is related to risk. Since Norwegian municipalise are small, patients with costly treatment demands may result in a heavy financial burden for some municipalities. Lastly, the governmental white paper puts much emphasis on prevention of illnesses. Incentives may be improved when municipalities have to pay more for increased morbidity. However, a problem is that the returns from preventions are uncertain, and they often come quite far into the future, maybe beyond the planning horizon of politicians in office.en_US
dc.description.abstractRapporten diskuterer ulike forslag som er relevante for arbeidet knyttet til Stortingsmelding nr 47 2008-2009, Samhandlingsreformen, lagt fram av Helse- og omsorgsdepartementet i juni 2009. Utgangspunktet er at mange av problemene i norsk helsesektor kan relateres til dårlig samhandling mellom de to nivåer i helsesektoren, altså mellom helsetjenesteproduksjonen i kommunene og i sykehusene. Det sentrale spørsmålet er om nåværende og foreslåtte alternative finansieringssystemer for helsetjenester vil støtte opp om målsettinger om effektiv ressursbruk og bedre samhandling. Et hovedproblem er at de to nivåer står overfor svært ulike incentiver. Sykehusene har gjennom sin aktivitetsbaserte finansiering incentiver til å ta imot pasienter, men gjerne skrive dem raskt ut. De kommunale helsetjenester som sykehjem og hjemmesykepleie er i hovedsak finansiert i form av en ramme, og kommunene har derfor incentiver til å la mest mulig behandling foregå andre steder, og gjerne utsette mottak av pasienter fra helseforetakene. Kommunenes manglende incentiver til pasientbehandling kan også forklare at de i dag i for liten grad synes å utnytte mulighetene til å la fastlegene jobbe 20 % av tiden i kommunehelsetjenesten. I rapporten drøftes ulike forslag til endringer i finansiering av helsetjenesten, blant annet en kommunal medfinansiering av helseforetakene og en reduksjon av den aktivitetsbaserte finansiering av spesialisthelsetjenesten. Slike endringer innebærer at kommunene bærer et større ansvar for sykelighet i kommunen, og de gir incentiver til øke tjenesteproduksjon der på bekostning av helseforetakene. Spørsmålet er imidlertid om tiltakene er tilstrekkelig omfattende og treffsikre. Ett problem er om norske kommuner er finansielt robuste nok til å bære en økt risiko. Et annet er at løsninger kan forutsette politisk vanskelige samordningstiltak mellom kommuner. Dernest kan det diskuteres i hvor sterk grad kommunene reelt sett kan påvirke innlegging og behandling i helseforetakene. Her vil det trolig ha stor betydning om man lykkes i å utnytte allmennlegeressurser i større grad i det kommunale helsetjenestearbeidet, først og fremst innen hjemmesykepleie og sykehjem. Det legges også stor vekt på at det gis sterkere incentiver til forebygging. Problemet med forebygging er at kommunene på kort sikt kan ha dårlige incentiver til dette, og at det ofte er sparsomt med dokumenterte effekter av ulike tiltak. Det er spesielt et problem at de mulige effekter kan komme langt fram i tid, mens politikere som avgjør budsjetter og prioriteringer kan være mer opptatte av kortsiktige og synlige resultater.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherStein Rokkan Centre for Social Studieseng
dc.relation.ispartofseriesRapport 03-2009en_US
dc.titleSamordning og finansiering av kommunale helsetjenestereng
dc.typeResearch reporteng
dc.description.versionpublishedVersion
dc.rights.holderCopyright Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier (Rokkansenteret). All rights reserved.


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record