Eldre med kreft som bor hjemme

Abstract

Bakgrunn: Utviklingen i Norge og andre europeiske land viser at andelen eldre øker og andelen som dør av kreft øker. Flere krefttilfeller utløser større behov for behandling og pleie. Kunnskap og kompetanse i kreftomsorg er avgjørende for hvordan eldre med kreft ivaretas. Artikkelens hensikt er å presentere utfordringer og praktiske problemstillinger når det gjelder ivaretakelsen av eldre med kreft som bor hjemme. Metode: Grounded theory var brukt for å samle og analysere data fra feltarbeid og intervju med 11 sykepleiere og 3 kreft sykepleiere i hjemmesykepleien i to mindre kommuner. Resultat: «Å skreddersy behandling og pleie til eldre med kreft» betegner prosessen sykepleierne står i når de ivaretar eldre med kreft som bor hjemme. Dette innebar samordning i tjenesten, kliniske tiltak i praksis, kroppslig og psykososial omsorg, tilrettelegging i hjemmet, ivaretakelse og opplæring av pårørende. Konklusjon: Det er av stor betydning å få til godt samarbeid med annet helsepersonell for å få til en samordning i tjenesten og å styrke arbeidet med å heve kompetansen blant ansatte. Videre forskning er nødvendig for å få kunnskap om hvordan eldre pasienter med kreft opplever sin situasjon og pårørendes erfaringer.

Background: The development in Norway and other european countries show that the amount of elderly with cancer is increasing, and the amount of elderly dying of cancer is increasing. More cancer cases release more needs for treatment and care. Knowledge and competence in the cancer care is crucial for how the elderly with cancer are treated. The aim of the article is to present challenges and practical problems when it comes to taking care of elderly with cancer living at home. Method: Grounded theory was used to gather and analyze data from the fieldwork and interviews with 11 nurses and 3 cancer nurses in the home care service in two smaller municipalities. Result: «To tailor treatment and care to elderly with cancer» indicates the process the nurses are standing in when they are taking care of elderly with cancer living at home. This involved cooperation in the service, clinical measures in practice, somatic and psycho-social care, arranging in the home, caring for and teaching of the next of kin. Conclusion: It is of great meaning to manage a good cooperation with other health personell in order to acchieve cooperation within the service, and to strengthen the work by increasing the competence among the employees. Further research is necessary to get knowledge on how older patients with cancer experience their situation, and the next of kin›s experiences.