Norske kostråd. En praxeologisk studie - med Pierre Bourdieus praktikk- og feltteori som analytisk verktøy. Periode 1946 – 2014.

Abstract

Background: Nurses and other health practitioners have to provide dietary advice to various community groups based on governmental health education and scientific research about diet. Today's nutritional advice is confusing, both for those who give and those who receive governmental nutrition consultations. Experts disagree about what is a healthy way of living. To find out more about this, I wanted to investigate the background of dietary advice. Where do they come from and what made it possible for the various practices to occur and to be maintained? Objective: To describe, reflect and explain the Norwegian government's dietary advice through critical distancing and objectification of the explored. And also to help increase the understanding of the subject for both health workers and others who might be interested. Method and material: The study is an analysis of documents with a praxeological approach using key concepts in the Pierre Bourdieu theory to construct a possible explanation, a theory about Norwegian nutrition consultations. The material was collected by Citation pearl growing system, non-fiction, historical sources, public government documents, studies, articles and textbooks. Knowledge Contribution: The study shows that the background of Norwegian nutrition advice is complex and complicated. Many different aspects are influencing the dietary advice we are given; understanding the relationship between food and health, politics, ideology, economy, various types of capital, social conditions and culture. Norwegian dietary advice is not based on evidence-based research, but on a hypothetical scientific theory chosen by assuming that one was more correct than another. The selected theory has since been reproduced as the truth. New evidence based research shows that this hypothesis is incorrect.

Bakgrunn: Sykepleiere og andre helsefagutøvere har til oppgave å gi kostråd til ulike grupper i samfunnet ut fra statlig folkehelseopplysning basert på forskning forankret i vitenskapelig viten om kost. Dagens kostdebatt oppleves forvirrende, både for de som gir og de som mottar statlige kostråd. Ekspertene er totalt uenige om hva som er sunt. For å finne mer ut om dette ville jeg undersøke bakgrunnen for kostrådene. Hvor kommer de fra og hva muliggjorde denne praksisen i å oppstå og å bli opprettholdt? Hensikt: Å beskrive og forklare norsk kostrådspraksis gjennom en kritisk distansering og objektivering av det som utforskes for å bidra til å øke den enkelte helsefagarbeiders og andre interessertes forståelse av og refleksjon over den kostrådspraksis vi har i Norge. Metode og materiale: Studien er en dokumentanalyse med en praxeologisk tilnærming ved bruk av sentrale begrep i Pierre Bourdieus praktikkteori for å konstruere en mulig forklaring, en teori om norske kostråd. Materialet ble innhentet ved Citation pearl growing systemet, faglitteratur, historiske kilder, offentlige dokumenter, studier, fagartikler og lærebøker. Kunnskapsbidrag: Studien avdekker at bakgrunnen for norske kostråd er sammensatt og kompleks. Mange ulike aspekter har innvirkning på de kostråd vi har, som forståelser av sammenheng mellom mat og helse, vitenskap, politikk, ideologi, økonomi, ulike typer kapital, sosiale forhold og matkultur. Norske kostråd er ikke basert på evidensbasert vitenskapelig forskning, men på en hypotetisk vitenskapelig teori man med stor sannsynlighet antok var riktig fremfor en annen. Den valgte teorien er siden blitt reprodusert som en sannhet. Ny evidensbasert forskning viser at denne hypotesen er feil.