Hvordan henger det sammen? En undersøkelse av enkelte koherensskapende faktorer i elevtekster

Abstract

A Study of Coherence Establishing Elements in Student Writing Text structuring has since 1976 been a main topic in the governmental plans for education in written Norwegian language. One intention of the present master's thesis is to examine how this topic has been reflected in educational plans, text books, examination question papers and student instruction papers. Another purpose is to investigate whether the use of personal computers as a main writing tool since 2009 in the Norwegian upper secondary schools has influenced the microstructure level in student papers, whether there are differences between male and female students in their practical use of microstructural elements, and whether there are any connections between text quality and the use of microstructural elements. The research object is 28 examination papers assessed to 3 or 4 at the written examination in Norwegian written language in the spring term of 2012. Students who get these assessments constitute a majority, and they can therefore be said to be representative for the students. One half of the examination papers is written by male students and the other half is written by female students. The study has been concentrated on the use of additive, adversative, temporal and causal conjunctions and subjunctions, but also text organizing adverbs, paragraph structure and coherence have been studied. The study shows that most text books seem to be little influenced by governmental plans for education in written Norwegian when it comes to the latter's emphasis on text structure. The investigated material is too limited for clear conclusions, but there seems to be a connection between quality and use of causal subjunctions. Likewise, it looks like there is a connection between lack of paragraph structure and quality. When it comes to differences between male and female students, there may be a tendency for female students to vary their expressions more by using different causal subjunctions, and for male students to use adversative subjunctions and conjunctions. Based on previous studies it is difficult to see any changes in the skills in using microstructural elements.

Undersøkelse av noen koherensskapende mekanismer i elevtekster Tekststruktur har vært et sentralt emne i opplæringen i norsk skriftlig i læreplaner i norsk for videregående skole etter 1976. Ett av formålene med denne avhandlingen er å undersøke hvordan dette har kommet til uttrykk i læreplaner, lærebøker og formuleringer i eksamensoppgaver og veiledninger til eksamensoppgaver i denne perioden. Det andre formålet er å undersøke om bruk av pc som skriveredskap i norsk skriftlig siden 2009 i videregående skoler i alle fylker kan ha ført til endringer på mikrostrukturnivået i elevtekster, om det kan ha gitt seg ulike utslag for gutter og jenter, og om det kan være en sammenheng mellom bruk av mikrostrukturelle mekanismer og kvalitet. Grunnlagsmaterialet for undersøkelsen er 28 eksamensbesvarelser som har fått karakteren 3 eller 4 i norsk skriftlig hovedmål i videregående skole våren 2012. Bakgrunnen for valget av tekster som er blitt vurdert til 3 eller 4, er at elever som får disse karakterene, utgjør et flertall av elevene, og at besvarelsene derfor kan sies å være representative. Halvparten av besvarelsene er skrevet av gutter og halvparten av jenter. I hovedsak konsentrerer oppgaven seg om å undersøke bruken av additive, adversative, temporale og kausale tekstforbindere i elevtekstene, men også bruken av tekstordnere, avsnittsinndeling og sammenheng i avsnitt inngår i undersøkelsen. Resultatene av denne undersøkelsen blir så sammenlignet med tidligere relevante undersøkelser. Når det gjelder læreplaner, lærebøker, eksamensoppgaver og veiledninger kan det virke som om det er et misforhold mellom læreplanenes vektlegging av struktur i tekst og omfanget av lærestoff i lærebøkene. Det undersøkte materialet er for lite til å kunne si noe sikkert om sammenhengen mellom kvalitet og bruk av mikrostrukturelle mekanismer, men det kan se ut til at det er en tendens til sammenheng mellom bruk av kausale setningsforbindere og kvalitet. Ut fra det samme perspektivet kan det også sies å være en tendens til sammenheng mellom avsnitt med brudd i emne eller tema og kvalitet. Når det gjelder språklige forskjeller mellom kjønnene, kan det se ut til at jenter har en tendens til å bruke mer nyanserende tekstforbindere, mens gutter bruker mer konstaterende tekstforbindere. Basert på sammenligning med tidligere undersøkelser er det vanskelig å se at det har skjedd vesentlige endringer i ferdighetene i bruk av mikrostrukturelle mekanismer i løpet av de siste decenniene.