Effektevaluering av kontantstøttereformen - ulike langtidseffekter på arbeidsmarkedsdeltakelsen til etnisk norske kvinner og innvandrerkvinner?

Abstract

Mødre som benytter seg av kontantstøtten vil stå utenfor arbeidsmarkedet i mellom ett og tre år. Påvirker denne beslutningen deres videre arbeidsmarkedskarriere? I denne oppgaven undersøkes det hvor vidt det eksisterer langsiktige effekter av kontantstøttereformen på småbarnsmødres arbeidsmarkedsdeltakelse. Videre ser jeg på om eventuelle effekter varierer mellom etnisk norske kvinner og ulike innvandrerkvinner. Ved hjelp av paneldatainformasjon fra FD-trygd analyseres kausale sammenhenger mellom kontantstøtten og mødres lønnsnivå i en periode på syv år. Det gjøres ved å sammenlikne utviklingen for mødre berettiget kontantstøtte med mødre uten rett til kontantstøtte. Resultatene fra analysen indikerer at kontantstøtteeffekten for alle mødrene er størst i årene de kan benytte seg av ordningen. Jeg finner likevel en effekt også i årene moren ikke lenger kan motta støtte. Den langsiktige effekten reduseres og er nesten borte de siste årene for etnisk norske kvinner. For innvandrerkvinner, særlig for de med ikke-vestlig bakgrunn, ser det derimot ut til å være en større vedvarende effekt av kontantstøtten. StataIC 13 er benyttet for de statistiske beregningene i denne empiriske analysen.